Mitt Afrika

2011-04-11T15:16:00.005+02:00

Jeg vet neimen ikke om jeg skriver denne bloggen for andre, eller bare meg selv.. Det er rart å sitte hjemme, mens tankene hele tiden er tilbake i Afrika. Tilbake i det gode, varme været, tilbake i den klamme, nesten uutholdelige tilværelsen. Tilbake hos de jeg ble kjent med, og de jeg ikke ble kjent med. Tilbake hos gode venner, og tilbake hos minnene.
Minner er det nok av. Både de gode og dårlige er der, til enhver tid. Man kan ikke flykte fra minnene, husker jeg at jeg leste en gang.. Og godt er vel det? Minnene er de som gjør oss til dem vi er. De er med på å skape og forme oss, forhåpentligvis til det bedre.

"Unless we remember, we cannot understand"

Jeg skal tilbake til Afrika, uten tvil. Hvor og når er foreløpig usikkert, men jeg er nødt til å oppleve det utrolige kontinentet igjen. Mennesker man møter er mennesker man husker. Glade ansikter, som altfor ofte har triste øyne. Varme klemmer som gjør at man ikke savner hjem. Livsglade barn som hyler av fryd når man gir dem ekstra oppmerksomhet. Takknemlige øyne, når man gir av seg selv.

"The most beautiful people we have known are those who have known defeat, known suffering, known struggle, known loss, and have found their way out of the depths. These persons have an appreciation, a sensitivity and an understanding of life that fills them with compassion, gentleness, and a deep loving concern. Beautiful people do not just happen." Elisabeth Kubler-Ross

2011-01-13T22:47:00.001+02:00

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!
- Arnulf Øverland

2011-01-04T17:02:00.002+02:00

2010-11-08T22:38:00.001+02:00

Til dere som ikke enda har fått det med dere; jeg er hjemme. I går kveld landet jeg trygt på Gardermoen, etter ca 15 timer på reise. Begge flyturene gikk veldig fint, og selv med kun en time til rådighet på Heathrow hadde jeg faktisk god tid.
Siden det har vært lite tid til oppdateringer mens jeg har vært på tur med Nomad, så kommer en rask oppsummering av de siste tre ukene:

Lørdag 16. oktober møtte jeg endelig gruppa i Arusha etter å ha ventet på campen hele dagen. Da det viste seg at de alle var tyske, og at vi tilsynelatende hadde veldig lite til felles, husker jeg at jeg håpet på at de neste tre ukene skulle gå raskt. Det tok ikke lang tid før jeg angret på det ønsket.
Gruppa viste seg å fungere ganske så bra sammen, og på tross av store alders- og interesseforskjeller hadde vi det bra sammen. Turlederen Jabulani og sjåføren Victor var også veldig alrighte, så jeg har vært omgitt av bra folk :)
Allerede søndag morgen forlot vi crewet og dro med Tanzania Adventures til Serengeti og Ngorongoro. Der så vi så og si alt som er av dyr; gnuer, sjakaler, flodhester, flamingoer, hyener, neshorn, giraffer, løver, leoparder, geparder, elefanter, sebraer, bavianer og aper, bøfler, antiloper i alle former og fasonger og en haug ulike fugler/ørner.. Etter de 3 dagene i nasjonalparkene dro vi ned til Dar es Salaam, hvor vi dro videre til Zanzibar morgenen etter. Victor kjørte oss til ferja, og sammen med Jabu dro vi til Stone Town hvor vi tilbragte resten av dagen. Det er en vanvittig koselig by, med smale gater fulle av lokale folk og små butikker - uten at man fikk den store turist-følelsen av den grunn. På kvelden besøkte vi det lokale markedet hvor befolkningen samles etter solnedgang for å få tak i lokal mat og drikke, og god stemning bredte seg utover hele havneområdet. Dagen etter dro de andre på en Spice Tour, men dette er ikke helt min stil så jeg valgte å bruke tida på å forberede meg til hjemmeeksamenen som Lena og jeg begynte med i dag. På ettermiddagen kom vi til Nungwi, nabostranda til Kendwa som jeg var på sist, hvor vi skulle være to netter. På dagtid var det så varmt at jeg ikke orket å oppholde meg i sola, så da var det bare å holde seg i skyggen og ta det med ro. Det var deilig å ha litt tid for seg selv, som egentlig var første gangen siden jeg kom til Tanzania i slutten av august. På TICC hadde jeg alltid folk rundt meg, og det samme gjelder de tre ukene med Nomad. Det er absolutt koselig, men dere som kjenner meg godt vet at jeg trenger litt alenetid innimellom også ;)
Videre fra Zanzibar hadde vi en overnatting i Dar før vi satte kursen mot Malawi. Det er et ganske langt stykke til Lake Malawi, så på veien hadde vi et overnattingsstopp i Iringa. Som jeg skrev for en liten stund siden så ble det gjort noen endringer, og i stedet for å ha to netter i Chitimba og to på Kande Beach, dro vi til Kande etter bare en natt. Da vi endelig kom til Kande var det med en god følelse - det var et nydelig sted, og vi fikk sette opp teltene i skygge - vel vitende om at de skulle stå oppe i tre hele netter(!). Siden jeg skrev endel om L.Malawi sist så er det ikke så mye å gjenta, annet enn å presisere at det er helt fantastisk!! Et sted jeg uten tvil vil tilbake til :)
Den ene dagen betalte vi noen dollar til et par fiskere for å få dem til å ro oss ut til en liten øy et stykke utenfor stranda, hvor vi tilbragte et par timer. Vannet var veldig klart, og man trengte ikke engang maske for å se alle de flotte fiskene som svømte rundt oss. Hvis man klarte å holde seg rolig i vannet kom de helt inntil deg, og det var en helt syk opplevelse. Sabine og jeg bestemte oss for å svømme rundt øya, - hun med snorkel og maske, og jeg uten.. Det var som sagt mye bølger på stranda, og det samme rundt denne øya.. På veien rundt holdt jeg på å drukne opptil flere ganger (det var riktignok ikke dypere enn at jeg kunne svømme et par meter nærmere land, og jeg fikk fotfeste, men hvor blir det av spenningen da?), og da jeg endelig var kommet til baksida av øya gikk det mye bedre. Det viste seg at bølgene bare slo inn på den ene siden (men hvordan i all verden kunne vi vite det?), så da jeg svømte rundt den andre veien var det helt rolig (typisk!). Men det var en deilig tur, og belønningen var stor da jeg kunne legge meg på det varme svaberget. Noen av de andre gikk opp til et høyt punkt på øya, ca 5-6 meter, og da jeg var uti vannet var jeg tøff i trynet og ropte mer eller mindre "Å herregud, kom nå igjen. Ikke vær så pinglete, det er bare å hoppe. Jo lenger dere står der, jo verre blir det. Kom igjen, jeg teller til tre - så hopper dere. En, to, tre!"
Tøffe som de var hoppet de alle sammen, og tilslutt lurte de meg opp dit også. På veien opp var jeg fortsatt tøff i trynet, og skråsikker på at dette ikke var noe problem. Jeg hoppet trossalt fra 30 meter (minst) da jeg var 11-12 år i Tyrkia ;) Hehe. Da jeg kom opp dit var det derimot litt verre enn jeg hadde forventet, og det varte og det rakk. Jeg stod der nokså lenge, for tilslutt ropte Sabine at jeg måtte komme ned snart for vi straks skulle dra. Jeg bestemte meg for å trekke meg, og da jeg skulle til å snu og gå ned igjen fikk jeg et kick i magen, og bare snudde meg rundt og hoppet ut! Jeg hylte mer eller mindre hele veien ned, og rakk såvidt å ta hånda opp for å holde meg for nesa før jeg traff vannet - og måtte rette oppmerksomheten mot å få på plass bikinien igjen.. Det vrimlet av unge, malawiske fiskere som svømte rundt under vann, så det var om å gjøre å få den på plass så raskt som mulig for å si det sånn ;P
Etter de herlige dagene ved innsjøen (de hadde faktisk Somersby eplecider i baren, snakk om luksus), dro vi opp til Luwawa Forest hvor det var tilrettelagt for både aktivitet og rekreasjon. Det var deilig å være i skog igjen, og på kveldstid når det var litt kjølig minnet det veldig om Norge. Jeg og tre andre bestemte oss for å ta en tur, mens resten av gruppa også delte seg i to - og alle gikk hver sin løype rundt i området rundt campen. Vi fikk utdelt hjemmelagde kart, og det virket tilsynelatende enkelt å skulle følge en bestemt rute. Uheldigvis hadde det vært en skogbrann like før vi kom, og hele området der vi gikk var svartbrent. Det røyk fortsatt av enkelte trær, og den svake lukta av bål, og den snikende røyken gjorde at det til tider sved litt i både øyne, nese og lunger. Etter en stund begynte den selvoppnevnte turlederen å se fryktelig mye på kartet, og rundt seg, og jeg ante problemer.. Etter ytterligere et par kilometer var det tydelig; vi hadde gått oss vill. Alt så likt ut, og der hvor det var krysset av noen bestemte trær eller busker på kartet som skulle fungere som ledetråder, var nå svartbrente stubber som ikke sa oss noenting. Etter mye diskusjon (på tysk selvfølgelig, det ble aldri noensinne diskutert på engelsk i løpet av disse tre ukene..) ble det bestemt at vi skulle snu, og forsøke å finne veien tilbake igjen der vi kom fra. Det var ikke så fristende mente den ene på gruppa, og vi tok likegreit en helt annen vei (som ikke var merket på kartet), og gikk mer eller mindre etter vindretning og intuisjon. Vi traff på noen lokale kvinner med døde høner under armene, og de pekte ut en vei for oss. Litt lenger nede på stien møtte vi noen menn, som pekte ut en annen vei. Ingen kunne engelsk, og vi følte oss litt lost - men idet den eneste mannlige i gruppa vår begynte å bli litt engstelig fikk vi øye på en mann vi hadde sett på lodgen tidligere den dagen, og han kunne vise oss riktig vei tilbake til campen. Vel fremme traff vi på de andre, - og det vi hadde felles alle sammen var at samtlige hadde gått seg vill.. Veldig gøy! ;)
Det var tid for å forlate Malawi, og entre Zambia. Også denne grenseovergangen gikk fint, og både truck og passasjerer kom seg uten problemer inn i landet. Vi dro rett til South Luangwa National Park, hvor vi skulle være to netter. Campen vi var på het Wildlife Camp, og levde virkelig opp til navnet.. Det var ikke gjerder rundt campen, og den ene natten våknet jeg av at jeg hørte skritt et stykke unna teltet. Det er alltid vakter som går rundt på området, bevæpnet, i tilfelle det skulle oppstå farlige situasjoner. Vi fikk streng beskjed om aldri å gå på toalettet alene om natten, og være helt stille dersom vi skulle få øye på noen dyr. Denne natten trodde jeg som sagt at jeg hørte vakta, men etter en liten stund stusset jeg over at skrittene var veldig tunge, og også saktere enn hva jeg ville forventet av en patruljerende vakt. Jeg krøp ut av lakenposen min, og satte meg opp for å se ut vinduet. Da jeg fikk øye på en flodhest 3-4 meter unna teltet mitt kan jeg være sikker på at hjertet mitt hoppet over et slag eller to. Jeg var ikke redd, men det var veldig spesielt å se dette svære dyret gå og gresse like i nærheten av teltet mitt, helt ubemerket av alle de sovende menneskene rundt seg.. Utrolig gøy! Jeg fikk ikke sove særlig den natten, og jeg stod opp ganske tidlig for å gå på badet. Da jeg kom tilbake igjen, rundt 05-tiden (jeg hadde lov til å gå ut alene da, for sola var allerede oppe), så jeg at det var noen apekatter rundt matplassen vår. Den ene var veldig interessert i en Sprite-flaske, men var tydelig misfornøyd med at den var tom, og han slengte den fra seg. En annen fikk øye på søppelkassa, og før jeg visste ordet av det var det 5-6 apekatter som forsynte seg grådig av restene fra maten kvelden i forveien. Søppelkassa ble slengt i bakken, og søppelet dratt godt utover sånn at de ikke skulle gå glipp av noe. Han ene fant en halvfull pakke kjeks, og satt så kjekt med pakka i den ene hånda og spiste med den andre. I sidesynet så jeg en ape forsvinne inn i førerhuset på trucken, og videre inn til den delen vi passasjerene sitter i. Han var der inne nokså lenge, og etter en ganske god stund kom han løpende ut med en pære i munnen og et eple i hånda! Jürgen var ikke akkurat fornøyd da han kom til frokost og fant ut at han ikke hadde mer frukt igjen fordi Victor hadde glemt å lukke vinduet sitt før han la seg ;)
I nesten halvannen time holdt dette sirkuset på, og det hadde sikkert holdt på ennå lenger hadde det ikke vært for at det var tid for frokost - og vi måtte skremme dem vekk.
Disse dagene i Zambia var vanvittig varme, og på det varmeste var det 41 grader i skyggen. Guiden vi hadde på game drive den ettermiddagen sa at det varmeste han hadde opplevd der var 42 grader, så han forstod at vi syntes at det var uutholdelig varmt til tider.. De neste dagene i Zambia var mer som transit for de som skulle ende turen i Victoria Falls, så dagene gikk mest til kjøring og middag/tur i baren på kvelden. Jeg fikk med meg litt av UEFA, og så at Rosenborg tapte sin kamp :( Vel vel, det er sånn som skjer, og spesielt på tur så bryr jeg meg ikke akkurat nevneverdig.
Fredag morgen var det tid for å forlate gruppa, og like før de dro fra campen kom det en taxi for å hente meg, og få meg til flyplassen. Jeg fikk sagt hadet til alle sammen, og da vi kjørte bort fra folka rant det noen tårer.. Man blir så sammensveiset på en sånn tur, man er sammen hele tiden 24 timer i døgnet, og man blir veldig godt kjent. Selv om fåtallet av folka var "min type" så var det noen som var det, og det var trist å skulle si farvel. Enkelt å si at "åå, vi møtes igjen" - men hvor enkelt er det å følge? Heldigvis finnes facebook, og selv om det er en stusselig form for kommunikasjon så funker det iallefall. Så får jeg bare krysse fingrene for at ting går min vei, og at jeg kan dra tilbake igjen om ikke så altfor lenge..
Vel tilbake i Dar møtte jeg jentene fra Agder, og vi hadde en fin helg sammen. På lørdag kveld ble også barnevern-jentene med ut for å spise, og det var så godt å se dem igjen. De dro til Zanzibar dagen før jeg dro til Arusha, så jeg hadde ikke sett dem på en stund, og på grunn av endringer av avreisen deres den morgenen fikk vi ikke sagt hadet. Så å møte dem i Dar var vanvittig koselig, de er så herlige jenter som jeg er blitt så glad i.
Det var litt turbulens i begynnelsen av oppholdet, hvor jeg savnet hjem og ikke følte meg bra, men heldigvis er det ikke de negative tingene man husker best. Jeg sitter igjen med en følelse av å ha hatt den beste tiden i mitt liv, og jeg angrer ingenting.

Home is where the heart is. Og mitt hjerte er i Afrika.

2010-11-05T20:33:00.000+02:00

Jeg er kommet trygt tilbake til Dar es Salaam, og har det bra! Det var veldig trist aa skulle dra fra de andre i Lusaka, men faar bare krysse fingrene for at jeg moeter noen av dem igjen.. :) Her i Dar har jeg moett UiA-jentene, og vi ser frem til aa treffe HiO-jentene i morra.

De siste ukene har vaert helt fantastiske.. Gleder meg til aa vise bilder, og ikke minst fortelle! :)

2010-10-26T21:12:00.001+02:00

En kjapp oppdatering foer jeg kryper inn det kjente og kjaere teltet mitt..
Etter to dager med delvis heftig kjoering er vi endelig fremme i Malawi, sitter naa i en bar paa Chitimba Beach som er omtrent fra nordvest-kysten av Lake Malawi (tror jeg?). Det har blitt en liten endring av planer, saa i morgen tidlig kjoerer vi videre til Kande Beach, som ligger omtrent midt paa vestsiden av L.Malawi. Jeg og ei av de tyske jentene har allerede proevd vannet, og det var digg! Det er sjoe saa langt oeyet kan se, tror L.Malawi skal vaere omtrent 28000 kvadratkilometer stort.. Saa det sier jo litt ;) Det er visst krokodiller i vannet, men det var det ingen som fortalte foer det hadde gaatt noen timer.. Vel vel, det gikk jo bra :) Boelgene er stooore, og det er surrealistisk aa tenke paa at dette er en innsjoe, for det er noeyaktig det samme som aa vaere ved havet - eneste forskjellen er fravaeret av salt smak (noe som egentlig er greit)!
Ellers gaar det veldig bra, jeg har blitt vant til aa hoere tysk 24 timer i doegnet, og forstaar mer og mer. Det er en artig gjeng jeg reiser med, og fra Dar ble det med en ny oversetter og enda en tysk jente. De er begge bra jenter, og vi er en fin gjeng som skal dra gjennom Malawi og Zambia sammen. Gleder meg til fortsettelsen, og etter de vanvittige kalde nettene i Serengeti/Ngorongoro lengter jeg ikke hjem til kalde Norge lenger likevel.. Varmen her er veldig god naa ;D
Det var det for denne gang, det er nemlig noen innpaaslitne jenter fra facebook-chatten som stjeler tiden min her ;)

2010-10-20T21:33:00.001+02:00

Fredag morgen dro Marit og jeg avgårde mot fjellene, og da hun gikk av i Moshi fortsatte jeg den totalt 9 timer lange bussturen til Arusha. Der ante jeg ikke hvordan jeg skulle gjøre det, det eneste jeg hadde var navnet på hotellet jeg skulle ligge på, og jeg visste at det var i gåavstand fra bussterminalen. Det kryr alltid av taxisjåfører som skal være så ”hjelpsomme” til enhver tid, og når man i tillegg til å være hvit – har en ryggsekk på ryggen er det ekstra ille. Jeg takket pent nei til alle, og da alle tilslutt skjønte at jeg ikke trengte en, så angret jeg nesten meg og ønsket at jeg like gjerne hadde svart ja.

Uansett, jeg fikk en hyggelig fyr til å følge meg til hotellet, som riktignok bare lå noen hundre meter unna, men som hadde vært umulig å finne på egenhånd. En dusj og ompakking seinere våget jeg meg ut av hotellrommet aleine for å få tak i noe mat. Vi hadde hatt med oss en lunsjboks på bussen, men jeg hadde ikke spist så mye, så jeg begynte å bli sulten. Det var helt merkelig å skulle gå rundt der aleine, - siden jeg aldri hadde vært der før, og fordi hotellet lå inni noen bakgater og jeg var redd for ikke å finne tilbake igjen.. Jeg fant tilfeldigvis et bittelite supermarket, hvor de hadde både vann og kjeks, så jeg slo til og kalte det middag. Vel tilbake slappet jeg av på senga med den herlige middagen, mens jeg så på MTV. Merkelig det der å se på tv altså, vet ikke helt om jeg savner det noe særlig egentlig. Faktisk så spilte de Madcon, så jeg følte meg med ett veldig patriotisk der jeg lå! Jaja, nok om det lille Arusha-eventyret. Eller, nesten nok. dagen etter dro jeg til campen hvor jeg skulle møte de andre, og siden det i papirene stod at det skulle ta 4-5 timer for dem å komme, og de skulle dra klokka 8, tenkte jeg at det var like greit å dra etter utsjekking kl 10. Det var veldig vits.. Når klokka nærmet seg 20 kom de tuslende inn, ikke så veldig interesserte i å snakke engelsk (de er nemlig tyske alle sammen, just my luck!), men vi kom oss gjennom en middag og alle var klare for å sove.

Dagen etter var det tid for Serengeti/Ngorongoro-turen vår, som var 3 dager. Vi dro tidlig søndag morgen, og var tilbake like før middagstid tirsdag ettermiddag; det var helt konge!! Vi har sett så å si alt som er å se, og det mest spennende var selvfølgelig løve (elsker dem!), gepard (med unger) og leopard (3 stykker)! Love it, love it, love it! Haya ni maisha, som jeg har lært av Randi ;) Gleder meg til å få lagt ut litt bilder, usikkert om jeg får gjort det mens jeg er på tur, for nettet er som regel ganske dårlig, det fikk mamma erfare i kveld når vi prøvde å Skype litt, det er begrenset hvor festlig det er å høre halve setninger, og måtte gjenta alt opptil flere ganger. Men jeg har det i alle fall helt supert, og har masse fine bilder å vise når jeg kommer hjem! Nå er vi på en camp like sør for Dar es Salaam, hvor vi kan høre bølgene slå inn mot land, og kombinert med litt vind – og varme, så kommer jeg nok til å sove ganske så godt.. De siste dagene har det vært kaldt, og spesielt på kanten av Ngorongoro var det ingen som overdrev da de kalte de iskaldt. Det var definitivt en av de lengste nettene jeg noensinne har opplevd! Men nå er vi tilbake til varmen, og drar til Zanzibar i morgen tidlig. Vi skal være der frem til søndag, og da er jeg sannsynligvis på nett igjen, for vi skal tilbringe en natt til på denne campen vi er nå. Så da sier jeg takk for meg, savner både dere og Norge mye, spesielt han lille tassen som jeg vanligvis er med hver uke! :) Ses snart! :)

2010-10-14T09:22:00.004+02:00

Forrige uke var vi som sagt på skolen for å gjøre en kartlegging av førsteklassingene. Det var mye å ta tak i, og på mandag hadde vi et møte sammen med noen andre sykepleiestudenter fra UiA som skal ta over stafettpinnen fra Lena og jeg når vi drar. Vi delte oss inn i grupper, sammen med de to tanzanianske studentene og noen ansatte fra TICC, for å komme med forslag til hva som kan gjøres. Tiltakene skulle være enkle, men effektive. Etterpå samlet vi oss i konferansehallen igjen, og la frem de forslagene vi hadde kommet frem til. Noen av forslagene er gode, men vanskelig å gjennomføre, mens andre helt klart kan settes i gang med. Spesielt dette med mangel på vann og mat er områder TICC skal ha ekstra fokus på fremover.
Det er synd å tenke på at jeg ikke skal være her når tiltakene skal iverksettes, men jeg prøver å fokusere på at jeg har vært en del av forarbeidet - og på den måten bidratt med det jeg kan. Forhåpentligvis kommer jeg tilbake en gang, og da er det gøy å se om det vi har tenkt på, og snakket om disse ukene, kanskje er blitt realitet :)

Fredag morgen dro Lena og jeg til masailandsbyen Nanyogie, som ligger ca 3 timer unna Tanga. Vi fikk med oss en av de unge masaigutta som jobber her på TICC, Musa, som guide og tolk det døgnet vi skulle være der. Vi tok buss opp mot landsbyen, og fikk sitte på med noen svensker de siste 15 kilometerne som bussen ikke kjører. Vi ble møtt av en haug med kvinner og barn som ønsket oss velkommen, og da vi gikk opp mot "Mama Ruthis Boma" (Ruth Nesjes minilandsby) hvor vi skulle bo, var vi ledsaget av maaange menn, kvinner og barn som ville vise vei. Vel fremme i bomaen, som består av 3 hus, et eget "spiserom" og toalett, fikk vi sitte ned og bare la inntrykkene synke litt. Musa hadde ikke vært hjemme på 4 måneder, og fikk treffe venner og litt av familien. Han tok oss med ned til skolen de har, og viste oss den lille klinikken de har bygget. Vi fikk hilse på den ene doktoren, som i utgangspunktet var en medisinmann fra en annen plass i Tanzania. Han var veldig god i engelsk, og spøkte og lo om at vi helsearbeidere måtte holde sammen - for masaiene var visst gale ;) En veldig flink mann, som virket veldig omtenksom og faglig dyktig.
På kvelden spiste vi mat, og Musa kom og satt seg ned med oss. Vi ble sittende lenge i mørket, og snakket om alt mulig. Han fortalte masse om hvordan masaiene lever og tenker, og vi kunne spørre om hva som helst uten at han ble støtt. Uansett hva han fortalte kunne vi spørre "hvorfor?", og fikk ærlige og gode svar. Damene hadde gjort klar en stor seng til oss inne i den ene hytta, og i en annen seng sov det 3 damer.. Vi hadde på forhånd fått beskjed om at det skulle ligge en dame der, som kunne følge oss på toalettet hvis vi skulle trenge det i løpet av natta, men at hu skulle ha selskap av to til, det visste vi ikke.. ;) Det var også en mannlig vakt ute, i tillegg til at Musa også oppholdt seg i nærheten. Vi ble med andre ord tatt godt vare på!
Dagen etter dro vi fra landsbyen ved 8.30-tiden, og Musa hadde ordnet med at 3 venner av ham skulle sykle oss ned til veien. I tillegg hadde Lena og jeg et innfall kvelden i forveien, hvor vi synes det virket som en fryktelig god idé å kjøpe masaiklær som vi kunne ha på på hjemveien.. Det betød 15 kilometer, sittende sidelengs bakpå en sykkel - på humplete veier, syklet av en masai, og med egne masaiklær på. Kan tro vi fikk oppmerksomhet på den strekningen ja ;)
Det var absolutt en fin opplevelse, som jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sjansen til å få!

Mandag hadde vi som sagt dette møtet om skolen og landsbyen, og på tirsdag ble Lena med meg til byen for å gjøre noen siste ærender før jeg drar. Jeg holder på med en oppgave der jeg tar utgangspunkt i studiemålene for praksisperioden, og skriver litt om hvordan vi har nådd disse med praksis her nede. Siste refleksjonsnotatet er også skrevet, og må sendes i løpet av dagen i dag.
I går var jeg så heldig å få være med jordmorstudentene til Bombo sykehus, og tilbragte en dag på føden sammen med dem. Det ble to fødsler, og verden ble beriket med to nye, flotte gutter! :)
Nå er det straks klart for ny tur, i morgen drar jeg til Arusha - hvor jeg skal møte resten av gruppa fra Nomad Tours på lørdag. En rask oversikt over de neste ukene:

0. Fredag 15.10: Avreise Tanga, ankomst Arusha. Sove alene på hotell

1. Lørdag 16.10: Tanzania; Dra for å møte gruppa (som kommer fra Nairobi) på Meserani Oase, rolig kveld

2. Søndag 17.10: Tanzania; Serengeti nasjonalpark (Afrikas største!)

3. Mandag 18.10: Tanzania; Serengeti/Ngorongoro

4. Tirsdag 19.10: Tanzania; Serengeti, kjøre tilbake til Arusha for kveldskos

5. Onsdag 20.10: Tanzania; Lang kjøretur til Dar Es Salaam

6. Torsdag 21.10: Tanzania; Ferje over til Stone Town, Zanzibar

7. Fredag 22.10: Tanzania; Videre opp til Nungwi (naboplassen til Kendwa, hvor jeg var sist)

8. Lørdag 23.10: Tanzania; Nungwi (sol, strand, bading og kos..)

9. Søndag 24.10: Tanzania; Ned til Stone Town igjen, ferje over til Dar Es Salaam

10. Mandag 25.10: Tanzania; Kjøre til Iringa

11. Tirsdag 26.10: Tanzania; Kjøre til Chitinga, Malawi

12. Onsdag 27.10: Malawi; Chitinga

13. Torsdag 28.10: Malawi; Kjøre til Kande Beach

14. Fredag 29.10: Malawi; Kande Beach

15. Lørdag 30.10: Malawi; Kjøre til Luwawa Forest Camp

16. Søndag 31.10: Malawi; Luwawa Forest Camp

17. Mandag 1.11: Kjøre til Zambia, South Luangwa nasjonalpark

18. Tirsdag 2.11: Zambia; South Luangwa nasjonalpark

19. Onsdag 3.11: Zambia; Kjøre til Chipata
20. Torsdag 4.11: Zambia; Kjøre til Lusaka, bli satt av på Manda Hill Shopping Centre. Sove alene til dagen etter.

Fredag 5.11: Zambia – Tanzania; Fly fra Lusaka til Dar Es Salaam, møte UiA-jentene :)

Lørdag 6.11: Tanzania; By og shopping med jentene

Søndag 7.11: Tanzania; Fly hjem, avreise 08.35 – ankomst 20.10 på Gardermoen!

Reiseruten

Tallene foran dag/dato betyr hvilken dag på turen det er. De som vil følge litt ekstra med, og vite mer om hva jeg gjør de forskjellige dagene kan se på http://nomadtours.co.za/nnv_21_day_east_african_adventure_south_tour_2010.html

I og med at vi camper på delvis avsidesliggende steder, er det lite sannsynlig at jeg har noe internettilgang. Hvis jeg mot formodning skulle ha det så legger jeg ut innlegg, men det spørs om ikke det heller blir en oppdatering siste helga jeg er i Dar, eller når jeg har kommet hjem :)
Uansett, kos dere hjemme i høstmørket - så er jeg hjemme før dere vet ordet av det! ♥

2010-10-05T21:05:00.002+02:00

I går kom vi tilbake fra en herlig helg i Mombasa, - det anbefales virkelig å reise dit! Kenya er veldig ulikt Tanzania, på mange måter, og selv om jeg trives veldig godt her så likte jeg kanskje Kenya ennå litt mer.. Førsteinntrykket var at det langt ifra var like fattig, og de største kontrastene møtte vi allerede på grenseovergangen. Lokalene og bygningene var mye flottere og bedre ivaretatt på den kenyanske siden, og fra å komme fra en humpete, skjev og hullete vei i Tanzania var det godt å få fast dekke på brede kenyanske motorveier. Det så derimot litt mørkt ut en periode, da de kenyanske grensevaktene ikke ville slippe oss inn! De forstod ikke hvorfor vi i all verden ville bruke 50 dollar bare for å tilbringe en helg der, og trodde at vi brukte en helgetur som skalkeskjul for å få fornyet det tanzanianske visumet på vei tilbake. Jeg prøvde meg med den klassiske ”We just want to visit your beautiful country…”, og sammen med Sissels fantastiske swahiliferdigheter kom vi oss inn i landet likevel ;)

Etter en herlig helg med mye soling (alle ble solbrente, unntatt meg..:(), og shopping på den afrikanske favorittbutikken Mr.Price, var vi klare for praksis igjen! I dag tidlig syklet vi bort til barneskolen som ligger noen kilometer unna, og sammen med noen av de ansatte fra TICC møtte vi på rektoren. Han har godkjent at vi utfører en helsesjekk på alle førsteklassingene på skolen, og for å rekke de i overkant av 90 elevene i løpet av noen dager har vi delt oss opp i fire par. På den måten er det en norsk student sammen med enten en tanzaniansk student, eller noen andre som jobber på TICC, og vi får god tid sammen med ungene. Vi setter av tretti minutter, og har et skjema som skal fylles ut – hvor noe er observasjon, og noe må spørres om. Det er sjekk av ører, øyne, nese, munn, lepper og tenner. Samtidig undersøker vi huden, og vi gjør en rask vurdering av hvordan det står til med ernæring og vitalitet. Barna blir spurt om litt av hvert, blant annet om hvem de bor sammen med og hvilke fag de liker best på skolen, i tillegg til at vi går i dybden i forhold til matsituasjon og fysisk avstraffelse hjemme og på skolen. Barna er veldig ærlige, og enkelte ganger føltes det nesten helt uutholdelig å sitte der og høre på dem, og vite at man er så maktesløs. Da klokka begynte å nærme seg elleve kjente jeg at jeg var kjempesulten, og klarte nesten ikke å konsentrere meg. Det neste barnet som kom inn til oss fortalte at han stort sett ikke fikk mer enn et måltid om dagen, og det var gjerne ikke før utpå ettermiddagen en gang. Det var heller ikke et stort måltid, og han fortalte oss at han var sulten hele tiden. Han kunne huske tilbake på en gang han hadde spist seg skikkelig mett, men det var veldig lenge siden.. og der satt jeg, skrubbsulten – men vel vitende om at jeg kunne få akkurat så mye mat jeg ville så fort jeg kom tilbake til TICC.. Det er ikke lett å skulle holde avstand til disse barna, og når han i tillegg fortalte at han blir slått på skolen fordi han ikke får til alle regnestykkene, og så blir slått hjemme av samme grunn, så er det vanskelig å holde fokus særlig mye lenger. Vi har heldigvis ikke så lange dager denne uka, men alikevel er de timene vi tilbringer sammen med befolkningen her så innholdsrike og fulle av inntrykk at jeg er helt kjørt når jeg kommer hjem.

Vi skal være på skolen frem til alle førsteklassingene er undersøkt, og på torsdag skal det være to forskjelllige ”under treet-møter”, et i Mchukuuni og et i Mwahako. Det første skal omhandle rent vann og diare-problematikk i landsbyen, med spesielt fokus på barn under 5 år. Mwahako-møtet skal handle mer om hva man kan få til på skolen, i samarbeid med både skoleledelse og foreldre.

Det blir absolutt en spennende uke, og jeg gleder meg til fortsettelsen!

2010-09-30T20:35:00.004+02:00

Det har vært litt frem og tilbake i forhold til hva vi skulle gjøre i praksisen vår her nede, men det "nye" opplegget vi følger er veldig bra. Som jeg skrev om sist så var vi med ansatte fra TICC til landsbyer et stykke utenfor Tanga, og vi var mer tilhengere enn aktive i samtalene. Det var verken tid eller rom for mye oversetting, - det viktigste var at de ansatte skulle få oversikt over familien, og den oppfølgingen som TICC har gjort seg ansvarlig for. Det var spennende å få bli med rundt, men det ble som sagt litt vanskelig iom. at vi ikke kan språket. På en eller annen måte var det som om alt som ble sagt, og alle inntrykk jeg fikk, bare prellet av samtidig som vi forlot landsbyene. Jeg tok meg flere ganger i å tenke at "dette er jo ikke så ille, de har jo hus, klær, mat og hverandre".. Javel, så har de kanskje et hus. Men huset er skjevt, det er absolutt ikke solid, og når det regner på det verste er de redde for at både tak og vegger skal forsvinne. Det er ofte bare et eller to rom, hvor det ene er kjøkken, og det kan være opptil 8-10 som bor i hvert hus. Besteforeldre, foreldre og barn bor under samme tak, og det er ingen mulighet for privatliv. Mange av familiene mangler toalett, og må enten låne av naboen (som kanskje må låne ut til 10-15 av husene rundt) eller så må de gjøre fra seg i skogen. Alle disse tingene har vi fått førstehånds kunnskap om denne uka, da vi har vært ute i feltet på egenhånd. Sammen med to tanzanianske studenter (A & V) har vi gått fra hus til hus i den nærmeste landsbyen for å snakke med de som bor der, og spørre om alt mellom himmel og jord.. Vi har vært to norske på hvert team, sammen med en tanzaniansk som oversetter for oss. På denne måten har vi kunnet spørre om akkurat det vi vil, og personlig sitter jeg igjen med en følelse av å være veldig nær landsbyboerne. Vi har spurt om alt fra inntekt til mat, toalettforhold, vanntilgang, helse, skolegang og familieplanlegging. Lena og jeg har gått sammen med V, og har blitt tatt veldig godt imot av de vi har snakket med. Som regel er det kvinner som ber oss inn, for Tanga er en kystby hvor de fleste mennene arbeider som fiskere og som dermed er borte hele dagen. I starten var det vanskelig å skulle starte en samtale, og å vite hva vi skulle spørre om, men det gikk veldig greit etterhvert. Vi var så heldige å møte på åpne og ærlige kvinner som fortalte oss rett ut hvordan det var i landsbyen. Det var utrolig tøft å høre på hva de fortalte, spesielt da flere av dem innrømte at de slettes ikke spiser hver dag. Ofte er dette mødre eller bestemødre som er aleneforsørgere for små barn, eller det er kvinner i familier der mannen ikke jobber eller har stukket av. Menn forsvinner i alle aldre, for eksempel snakket vi med en kvinne som bodde sammen med datteren sin og hennes barn. Datteren var 18 år, men hadde allerede fått to barn - og mannen var borte. Ingen av dem har jobb, og datteren måtte slutte på skolen etter 5. klasse fordi moren ikke hadde penger til skolegang. Man betaler en liten avgift i året for å gå på skole, men man må også kjøpe uniformer og skolebøker selv, og det er det dessverre altfor mange som ikke har råd til. Familiene har heller ikke ubegrenset tilgang til vann, og noen av kvinnene fortalte om tider hvor det kunne gå flere dager mellom hver gang de hadde råd til det. Dersom det var små barn i huset kunne de gå og tigge om vann, og de kunne få "låne" en bøtte - som de måtte betale tilbake neste gang de kom for å kjøpe. For en 10-liters bøtte koster det ca 30-50 shilling, noe som tilsvarer 10-20 norske øre. Selv om vann står høyest på lista er det absolutt ikke alle som har råd til det..
Etterhvert som vi snakket med hver familie gikk det mer og mer innpå meg hva slags elendighet disse folka lever i. Å ikke ha råd til nok vann er helt utenkelig. Å måtte snu på hver krone for å se om man kan kjøpe en potet. Som oftest spiste de vi snakket med 2-3 måltider om dagen, men det fantes alltid unntak. Man kan bare tenke seg hvilken effekt det har på skolegangen.. Barna har vanskeligheter nok med å følge med i klasser på 50-60 elever, om ikke man skal komme dit uten å ha spist på 24 timer. Jeg kan bare tenke meg hvor ukonsentrert jeg blir om jeg skal sitte sulten på skolen, og hvis man legger til tørste, overfylt klasserom, undervisning som foregår over hodet på eleven, som kan verken lese eller skrive - og læreren prøver å få eleven til å skrive av tavlen (og kaller det læring).. Det er jo dømt til å gå dårlig. Barna kommer hjem med dårlige resultater, og moren blir sint fordi man er så "dum". Her sitter hun sulten for at barnet skal gå på skole, og strever med å få endene til å møtes, mens barnet ikke får de resultatene som foreldrene hadde håpet på. Spør du meg er det slett ikke rart at mange velger å ta ut barna fra skolen, eller at barna velger å slutte selv, for heller å forsøke å få seg en jobb eller starte en business. De fleste businesser handler om å selge det man har, enten det er fersk fisk, grønnsaker eller ferdigbehandlet fisk. Hun første kvinnen vi møtte i dag hadde sin egen business som hun hadde drevet i 15 år. Hun kjøpte fersk fisk 1-3 ganger i uka, friterte den, og solgte videre til landsbyboerne. Det overskuddet hun satt igjen med etter å ha solgt fisken (som absolutt ikke selges mye over den prisen hun betalte for den fersk) holdt ikke til nok mat til familien.. Ikke er det tilgang på fersk fisk hver dag heller, så dagene er fryktelig uforutsigbare..
På slutten av samtalene har Lena og jeg pleid å spørre om det er noe de har lyst til å legge til, eller kanskje spørre oss om, og de aller fleste har svart "vet ikke, nei tror ikke det". Men hun siste kvinnen vi var hos, med den 18 år gamle datteren og de to barnebarna, slo bena litt under meg da hun på slutten av samtalen sa mer enn hva vi var vant til. Vi hadde bare opplevd at de bare svarte nei, og sa takk for besøket, og vi ante dermed at hun hadde mer å komme med.. "Takk for at dere kom, og dere er veldig velkomne. Nå har vi sittet her og snakket i en god stund, og dere har hørt på alle problemene mine. Dere har hørt om at jeg ikke hadde råd til å la datteren min være på skolen, og dere har hørt om at jeg ikke spiser hver dag. Jeg har fortalt dere at det ikke er hver dag jeg har penger til vann, og dere vet at vi mest sannsynlig ikke kan sende barnebarna mine på skole. Hva har dere egentlig tenkt til å gjøre med det?"
Den følelsen av maktesløshet jeg følte akkurat da er ubeskrivelig.. Hvordan kan man svare på noe sånt? De forbinder oss hvite med mye penger, og ofte når europeere har vært på besøk tidligere så har det vært med en klar agenda som for eksempel å skulle bidra med rent vann, myggnett eller bygging av toaletter. Jeg brukte noen innpust på å samle meg, og vi fikk forklart at dette er mer som en undersøkelse av hele landsbyen hvor vi prøver å avdekke hva landsbyboerne har mest behov for. Vi fortalte at vi kommer til å bruke flere dager i landsbyen for å snakke med andre familier, og at det vi finner ut vil bringes videre til TICC som skal jobbe med å komme med forslag til løsninger. Jeg var redd for at dette ikke var svaret hu håpet på, men heldigvis smilte hun og takket oss.
Det har uten tvil vært noen meningsfylte og samtidig helt forferdelige dager. Vi har fått vite mye som har lært oss masse om akkurat denne landsbyen og menneskene som bor der, og vi har fått treffe mange mennesker som vi aldri hadde truffet ellers. Samtidig er det vemodig å skulle dra derfra uten å utrette noe spesielt - uten å gi noe direkte tilbake til landsbyen. Vi får bare håpe at det vi gjør kan være med på å bidra til en bedre fremtid for de som bor her, - og at de tiltakene som utføres kan være en inspirasjon for andre landsbyer.

2010-09-23T17:15:00.003+02:00

Denne uka har vi dratt ut til 3-4 ulike landsbyer, hvor vi har besøkt familier som er fulgt/følges opp av tidligere studenter og andre faddere. Vi har vært 2-3 studenter hver dag, sammen med 2-3 ansatte fra TICC som kjenner til familiene. Familiene som følges opp snakker bare swahili, så vi har ikke kunne pratet så mye med dem. Landsbyene vi besøkte på tirsdag og onsdag ligger et stykke unna, og det var mange å følge opp. Noen fra landsbyledelsen fulgte med oss rundt, - det er visst slik at når man kommer i sånne ærender så må det på en måte godkjennes av øverste hold før man får entre landsbyen og interfere med de som bor der. Disse to dagene ble litt hektiske, og vi fikk bare med oss bruddstykker av hva som var bakgrunnen for at familien ble sponset, og dermed fikk vi heller ikke med oss hele historien rundt familien, og hvorfor vi var der. Samtalene gikk som sagt på swahili, og siden vi bare forstår et par ord så følte jeg meg litt lost til tider, men det var absolutt lærerikt.
Vi fikk komme inn i hjemmene deres, og det er en virkelighet hinsides alt det vi er vant til hjemmefra.. Hun ene som arbeider på TICC, og som fra nå av skal ha ansvaret for oppfølgingen av fadderbarna, spurte meg om vi har noe lignende i Norge. Hvordan skulle jeg forklare at selv de fattigste og mest slitte hjemmene i Norge er langt over den standarden som de mer "heldige" har her? Jeg fikk nesten ikke frem et ord. Det er så rart hvordan man bare stenger ting ute. Spesielt godt merket jeg det da vi besøkte et hus hvor ei jente (E) på rundt 9 år bor sammen med mammaen sin og noen flere familiemedlemmer. E fikk malaria som liten, og av en eller annen grunn ble ikke hun ikke behandlet for sykdommen. Dette førte til at hun ble ordentlig syk, og endte med at hun ble funksjonshemmet. Da studenter fra Norge kom i kontakt med familien kunne E verken stå eller sitte; hun var helt stiv i kroppen og hadde bare ligget i senga i lang tid. Studenten fikk bygget en gåstol til henne, og sammen med andre studenter fikk de til å støpe et ordentlig gulv inne i huset. Samtidig jobbet TICC med å få E med i et finsk samarbeid; et EU-sponset prosjekt som er til for å hjelpe funksjons- og utviklingshemmede, hvor de blant annet sørger for fysioterapi og riktig behandling. Da vi var på besøk kunne E sitte nesten uten støtte i sengen, og såvidt jeg forstod så trener hun mye både med og uten gåstol.
Så til dere som ikke tror at det nytter.. DET GJØR DET!

Har bare lyst til å legge ved noen bilder som er tatt i løpet av uka, for å minne både dere og meg selv om at på tross av den fattigdommen og de utfordringene menneskene her møter, så viser folk en så livsglede at man bare må bøye seg i støvet. Barn er barn uansett hvor i verden man er - det er det ingen tvil om! ♥

2010-09-19T21:21:00.001+02:00

Forrige uke ble det ikke så mye praksis på meg, av litt forskjellige årsaker, så jeg holdt meg for det meste her på TICC. På onsdag kom det bokstavelig talt et helt busslass med tyskere her, som skal være til tirsdag. Flere av de norske jentene har prøvd å inkludere dem i samtaler, ved matbordet og på drikkeleker osv, men de takker stort sett bare nei. Et par av dem har vært positive, mens resten holder seg stort sett for seg selv. Blant annet i dag (som alle søndager) ble det arrangert båttur, men kun to tyskere hadde skrevet seg på. Like før vi skulle dra løp han ene tilbake til "leiren", og fikk med seg en tredje tysker. Vi spurte dem litt om hvorfor de trakk seg unna, og de skyldte på at de har vært en måned på tur og dermed ikke har så mye penger. Det vi stusset litt på er at båtturen for det første koster mellom 40-50 kroner - og de har brukt minst det trippelte i øl de siste dagene.. Men men, det er deres valg, men vi synes bare det er litt synd at de trekker seg så mye unna.

Vi var altså på båttur i dag, men det var ikke så mye som tydet på det en times tid før vi skulle dra (klikk på bildet for å få det større);

Heldigvis ga regnværet seg, og vi pakket med oss nistekurver og badetøy og satte kursen mot en øy som ligger omtrent 20 minutter unna med båt. Vanligvis pleier vi å dra til sandbanken (som vi var på for to uker siden), men man er så avhengig av lavvann, og det er visst sykluser på ca 2 uker som gjør at det ikke passet så godt denne helga. Sist gang var vi jo ikke der lenge før vi måtte dra til øya, så da er det unødvendig å kjøre halvannen times tid for så å måtte kjøre tilbake igjen etter en liten stund. Men det er flott på øya, og vi koste oss veldig..utenom Sissel stakkars, som gjør alt for ikke å bli solbrent.. Smurte seg med faktor 30, hadde tørkle på hodet og denne over seg - og kom alikevel solbrent tilbake på både brystet, beina, ryggen og i ansiktet.. Godt hun har humøret til å ta det ;)

Det var litt overskya også i dag, og perfekt lesevær! I bakgrunnen, og på neste bilde, ser dere den flotte fangsten min! Det store kråkebolle-skjellet (?) knuste dessverre delvis på veien hjem..

Da vannet var på vei til å snu beordret båtfolket oss tilbake på båten, men jeg rakk et par bilder av bølgene som slo inn akkurat idet vannet snudde:

I morgen skal vi ha et nytt møte med Ruth, hvor vi skal gå igjennom praksis videre, og sette opp noen mål for de neste ukene sånn at vi har noe konkret å jobbe mot. Etter et par uker hvor jeg har følt meg veldig unyttig, og rett og slett i veien, så det skal bli godt med litt klarere mål for praksisen.

Håper dere har hatt en bra helg, fortell meg gjerne litt om hva du har gjort her i kommentaren, - jeg liker å vite hva jeg (ikke) går glipp av der hjemme ;)

Tutaonana!

2010-09-17T07:17:00.001+02:00

Til alle dere som følger med, og sender meg gode meldinger.. Tusen takk - dere skulle bare visst hvor mye det betyr! ♥

2010-09-15T17:04:00.001+02:00

Forrige uke hadde vi praksis ved Mwakidila Health Centre, en helsestasjon som ligger omtrent 4 kilometer fra TICC. Vi bruker sykler for å komme oss dit, og har lært en snarvei som unngår mesteparten av landsbyene - i tillegg til at det ikke er like humpete, som hvis vi skulle fulgt veien.
Det har dessverre for oss ikke vært så mange innom til kontroller, og arbeidsdagene har blitt veldig korte. Den første dagen (som jeg har skrevet om før) var det mange mødre med barn, men etter dette har det vært få folk. Det var tenkt at det skulle ta seg opp etter id, men i går var det kun to kvinner inne til svangerskapskontroll. Heldigvis hadde vi tatt med oss boka "Det nye livet", en bok om familieplanlegging, svangerskap, fødsel og barseltid. Sykepleierne ble veldig interesserte, og bladde seg gjennom boka side for side. Naturlig nok var det bildene som fenget mest, og vi fikk anledning til å fortelle litt om hvordan helsevesenet fungerer i Norge - uten å være belærende. Da vi kom til et bilde av helsekort for gravide viste jeg dem at vi undersøker mange av de samme tingene som de gjør her nede, og vi sammenlignet vårt helsekort med deres. De forstod mye av det som stod, og de virket veldig fornøyde med å finne så mange likheter.
De hadde mange reaksjoner på de ulike bildene, og blant annet så lo de heftig da det var avbildet en jordmor som lytter etter hjertefrekvensen med en doppler. "Hahaha, machine?!" utbrøt de, og synes tydelig at det var tullete av oss å bruke teknologiske hjelpemidler til noe så enkelt. Heldigvis var det et bilde av jordmorstetoskop også, og vi forklarte at dette er vanlig også i Norge. Hun ene bladde noen sider videre, og ble helt forskrekket da hun så et annet bilde; "Omg, this baby must be very sick!?". Neida, svarte vi. "But it's all blue?" Jupp, det er sånn våre barn ser ut.. Igjen ble vi møtt med heftig latter!

2010-09-14T15:02:00.000+02:00

I slutten av oppholdet mitt la jeg inn 2 uker som jeg kunne bruke fritt her i Tanzania. Jeg har hatt mange forslag, blant annet å bestige Kilimanjaro, dra til Kenya, dykkeferie på Zanzibar, reise rundt i landet - mulighetene er mange.. De andre fra HiAk skal hjem rundt 20 oktober, så jeg har regnet med å måtte bruke de to ukene alene, og ble derfor ganske så fornøyd da jeg surfet på nomadtours.co.za, og fant ut at de hadde en tur som kunne passe for meg. Det har vært veldig mye frem og tilbake i forhold til datoer og praktisk planlegging, men det har ordnet seg!
Bookingskjemaet er ikke sendt ennå, men jeg har byttet om på flybilletten hjem, og transport til og fra turen er mer eller mindre fikset. Turoperatøren jeg skal reise med er den samme Stine og jeg dro med i 2008, Nomad Tours. Det er et sørafrikansk selskap som har spesialisert seg på sør- og øst-Afrika, og har både nasjonale og internasjonale turer i alt fra 4 til 56 dager. Sist valgte vi South African Explorer som startet i Cape Town, og som via Garden Route og østkysten førte oss opp til Krugerparken og Johannesburg. Vi var også innom Swaziland og Lesotho som er to selvstendige stater i Sør Afrika.

Denne gangen skal jeg være med på East African Adventure, også en 21 dagers campingtur, som i utgangspunktet starter i Nairobi og ender ved Victoriafallene. Den første dagen skal gruppa bare kjøre til den tanzanianske byen Arusha, så jeg møter dem der den samme kvelden som turen starter. Derfra kjører vi gjennom Tanzania, ut til Zanzibar, gjennom Malawi og ned til Zambia.

Reiseruten

Som nevnt så ender turen egentlig ved Victoria Falls, men på grunn av korrespondanse, pris på billetter og enkelthet så hopper jeg av i Lusaka den nest siste dagen (fredag 5.nov). Derfra tar jeg flyet til Dar es Salaam, hvor jeg blir til flyet mitt går hjem til Norge (søndag 7.nov).

Om dere har lyst til å vite mer om turen, eller generelt om Nomad Tours, så kan dere se her; http://nomadtours.co.za/nnv_21_day_east_african_adventure_south_tour_2010.html

Jeg gleder meg!

2010-09-14T14:39:00.000+02:00

Klokka var 03.15 da vekkerklokka ringte, tidlig torsdag morgen. Vi hadde pakket kvelden i forveien, og det var bare å gjøre seg klare for en middels lang reise ut til Zanzibar. Kjøkkenpersonalet hadde lagt ut brød i kjøleskapet til oss, så vi fikk ristet oss noen skiver før vi måtte dra. Vi ble hentet av en daladala (skranglete, harry minibuss) som skulle kjøre oss til Pangani, hvor vi skulle ta båt over til øya. I daladalaen var det 5 lokale som tydeligvis bare skulle være med for turens skyld, men i og med at vi skulle kjøre mens det var bekmørkt synes vi det var like greit. I Pangani stod båten klar og ventet på oss, og etter en stund kom det to hollendere som også skulle over - og vi kunne dra. Det var litt sjø, og turen tok litt over 4 timer, så når vi var litt over halvveis begynte jeg å bli ganske så dårlig.. Jeg følte meg uvel, og uansett om jeg festet blikket på horisonten eller fulgte bølgene så hjalp det ikke så mye. Heldigvis roet det seg når vi nærmet oss øya, - og da vi kom inn på stranda og ble møtt av dette ble alt glemt;

Lena, Terje & Kristina på vei inn

Krystallklart vann!

Hege prøvde å lære Kristina og stå på hender, - det gikk ikke så bra..

De lokale jentene var veldig nysgjerrige på de amerikanske som bygget sandslott

Vi var litt uheldige med været (stort sett overskyet på dagtid), men vi hadde det veldig gøy! :) Zanzibar er et herlig sted, og nordvest-kysten er skapt for backpackere!

2010-09-08T20:45:00.000+02:00

Har fått kjeft for at jeg ikke oppdaterer bloggen ofte nok, og det er mange grunner til det;
- de fleste som vil vite noe om hva jeg driver med, spør meg direkte
- vi er en skikkelig god gjeng her, så jeg er stort sett sammen med noen
- jeg prioriterer sol og bading fremfor timesvis foran pcen
- vi har holdt på med planlegging av tur til Zanzibar (som er allerede i natt!)
- jeg holder på med et lite prosjekt ved siden av, som har tatt vanvittig mye tid og hjerneceller den siste uka.. Dette får dere høre mer om på mandag tenker jeg!

Jeg er nødt til å legge meg straks for vi blir hentet kl 04 i natt av en taxi/minibuss som skal ta oss til Pangani der det venter en båt. Denne skal frakte oss over til Zanzibar, hvor vi skal være frem til mandag ettermiddag. Ramadan er straks over, og det skal feires id på fredag. Dette, i sammenheng med at høysesongen på øya er i ferd med å ta seg opp har gjort at det har vært vanskelig å finne et sted å bo. Heldigvis har vi en livredder i resepsjonen her på TICC som har ringt rundt og fikset to rom på en nydelig plass nord på øya - mellom Nungwi og Kendwa. Vi gleder oss!

God helg til dere der hjemme i Norge!! :)

2010-09-06T21:14:00.001+02:00

Dagene flyr forbi her uten at vi egentlig har fått gjort så mye. Hele forrige uke gikk med til swahili-kurs, men det var ikke mer enn i underkant av to timer hver dag, så resten av tiden gikk til ingenting. Forrige uke var vi 13 jenter her, så det var alltid noen å skravle med, og dermed ble det ikke tid til så mye selvstudium når det kom til språket dessverre.

På lørdag dro vi fire stykker til Tanga Yatch Club hvor vi lå på flotte solsenger, badet, fikk sandloppper og koste oss ;) Søndag var det satt opp båttur fra TICC med den flotte båten (importert fra Zanzibar), og det var den første turen etter ferien. Det var stengt her i hele august, og de fikk faktisk noen av de ansatte til å komme tilbake en dag tidligere sånn at vi kunne ta oss en tur ut til en sandbank som ligger på utsiden her. Det tar ca halvannen time å komme seg dit, og man er avhengig av fjære for at man kan kunne bruke den. Da vi kom dit var den ganske liten, og det tok ikke mer enn i underkant av en time før vi måtte reise derfra, for området ble bare mindre og mindre. Derfra tok vi båten en times tid til en annen øy hvor det var en strand, og der koste vi oss med nistepakke og mer bading en stund :)
Odd (mannen til Ruth) hadde tatt med seg et badetermometer, og vi gjettet på temperaturen; Ruth prøvde seg på 28-29, men ble raskt avfeid av Odd som mente at det hvertfall ikke var mer enn 24-25. Som den optimisten jeg er (og glad i å bade), slo jeg til med å gjette på 30 - og jammen var det ikke 29,5 grad i vannet! Herlig!

Jeg vet at folk er nysgjerrige på hva slags mat som er her, og jeg må si at jeg er imponert! Det er jo ikke til å stikke under en å stol at jeg er kresen, men jeg synes faktisk at det er masse god mat her. Frokosten består av loff, cornflakes og frukt, så jeg kjøpte meg min egen grove frokostblanding på butikken sånn at jeg faktisk blir mett! Greit å ha litt å gå på, spesielt nå som vi har begynt i praksis. Lunsj fikser man selv, og man kan bestille lunsjboks her på kjøkkenet, og da er den klar til å hentes når man spiser frokost.
Middagen serveres felles på kvelden, og det er alt fra fugl til blekksprut (!). Sistnevnte er forøvrig eneste jeg ikke har smakt på ennå..
Det jeg også var veldig skeptisk til var gresskarsuppe (denne ble altså servert samme dagen som blekkspruten, og vi trodde vi måtte gå skrubbsultne til sengs), men det var vanvittig godt! Definitivt en av de beste suppene jeg har smakt!

Nok om mat.. I dag hadde Lena og jeg første dagen i praksis, og Cornelia (sykepleiestudent fra UiA) skal være mye sammen med oss. Vi tok på oss de hvite uniformene våre i dag tidlig, og fikk en masai til å låse ut sykler til oss. Jeg spente veska mi fast bakpå, og vi satte av gårde ut av porten. Syklene på TICC er av aluminium, og er ganske så lette. I tillegg har de supertynne dekk, og ingen gir, så samlet sett var ikke dette et særlig godt utgangspunkt. Når man også legger til humpete og tildels sand-dekket landevei, mye hilsing på swahili og veiving med armer til ivrige barn som vinker til oss..da er det ikke bra! Da vi kom frem til Mwakidila helsestasjon var vi svette og fæle, og ble ikke videre fornøyde da vi kom på at vi hadde syklet forbi den private sykkelparkeringen, og dermed måtte tilbake. Vi tuslet opp igjen til helsestasjonen, og satte oss på utsiden av fødeklinikken (bygget av TICC, som ennå ikke er tatt i bruk) for å vente på Saynab (tidl. rektor på spl.skolen i Tanga). Vi synes selvfølgelig at vi ble veldig brune (les: røde) i helga, men da vi så på oss selv sittende på trappa i de hvite uniformene var det ikke vanskelig å se at vi skilte oss ut. Overalt rundt oss var det mørke mennesker, kledd i alle regnbuens farger. Kvinnene her er så flotte, enda de ofte bare har skjerf surret rundt kroppen. De bærer ungene sine i sjal på ryggen, og får det til å se ut som verdens enkleste sak. Vi synes naturligvis at det er varmt her, men det er vinter nå og kvinnene kler på barna ganske mye, med både tykke klær, luer og inntullet i tepper. På helsestasjonen denne dagen var det barnesjekk, og det var delt inn i små stasjoner hvor ulike ting foregikk. På baksiden av bygget satt det også haugevis av kvinner med barn opp til ca 5 år, og bare ventet på å bli sjekket. Når barnet veies er det ikke med de typer vekter vi er vant med hjemme, men det minnet mer om en slik vekt man bruker til store fisk. Barna ble kledd opp i noe som lignet en shorts med kjempelange bukseseler, og ble hengt på denne kroken på vekta. Kvinnene måtte ha med denne "shortsen" selv, og barna ble veid med alt av klær på. Alle kvinnene fikk en bitteliten avrevet lapp med vekta på, og måtte passe på denne frem til den kunne skrives inn på helsekortet. På neste stasjon var det vaksinasjon, og det ble tatt inn 5-6 kvinner med barn av gangen. Her fortalte sykepleieren litt om hvilke vaksiner som skulle gis, og hvorfor det var så viktig å følge rett vaksinasjonsprogram. Barna fikk to dråper polio-vaksine i munnen, og en diger sprøyte i låret, før alle ble hauset ut - og neste gruppe skulle inn. På siste stasjon var det konsultasjoner for dem som hadde behov for det, og her gikk man igjennom helsekortene og sjekket hvordan barnet lå an på vekstkurven. De hadde noe lignende våre percentil-skjemaer, hvor det var delt inn prosentvis, - hvorav 80-100% var veldig bra, også hadde de en relativt smal gråsone før det gikk over i den alvorlige sonen. Mens vi var der hadde Saynab en konsultasjon med en mor der barnet hadde vært i gråsonen stort sett hele tiden. Ved forrige kontroll hadde barnet en fin retning, men ved denne kontrollen så det ut til at vekten hadde stagnert helt - og de diskuterte alternativer for familien. Saynab sjekket sirkulasjonen under fingerleglene hos barnet, og så på slimhinnene i munnen, og tok en avgjørelse om at dette ikke kunne gå lenger, og sendte dem inn til legen som holdt til på fremsiden av bygningen. Hvordan denne konsultasjonen endte vet vi ikke, men det virket som de hadde god kontroll på helsestasjonen, og moren virket som hun tok dette på alvor.
Det ble ingen lang dag på oss, for det er ramadan nå og derfor holder mange av kvinnene seg hjemme. De som derimot kom til helsestasjonen ville komme seg raskt hjem igjen for å starte forberedelsene til etegildet som starter ved 21.30-tiden, så det ble tomt for folk rundt 12. Da de siste to kvinnene ventet på konsultasjon spurte Cornelia om ikke hun kunne få holde en baby, og vi fikk holde to nydelige nyfødte en stund alle tre.

2010-09-03T18:07:00.000+02:00

Bilde av en liten besøkende vi hadde utforbi her i går kveld:

Kneler

Jeg hørte noen av de andre jentene styre noe fryktelig utenfor døra vår, og gikk ut til dem. Kneleren klatret (eller gikk?) på veggen, og den beveget seg så sakte at vi fikk hentet kameraene våre. Han kom seg ned på bakken, og vi fikk noen fine bilder av ham. Da vi kom litt for nærme reiste han seg opp med forbena opp i været, og han så ganske sjanglete ut. Jeg hentet pennen min, sånn at Cathrine (en av jentene fra HiO) kunne bruke den til å få han opp og stå, mens Randi (også HiO) og jeg var klare med kameraene. Plutselig hoppet han fram, og rett på linsa til Randi! Hu slapp kameraet i ren refleks, og vi fikk tatt noen bilder av ham stående på kameraet.

Jeg foreslo å prøve å ta et bilde med Randi sitt kamera mens han satt der, men siden han var så rask med å hoppe når vi minst ventet det, så var det ingen som turte. Etter litt overtalelse brukte Cathrine pennen til å trykke på utløseren, og vi fikk et utrolig kult bilde! Får legge det ut når jeg får det av Randi :)

--------
Utenom dette kan jeg fortelle at jeg er i litt dårlig form. Det startet i går ved lunsjtider, og har gått veldig opp og ned. Jeg er ikke dårlig i magen, men føler meg ikke vel. Får en kvalmende følelse innimellom, og kaldsvetter og skjelver litt. Dette kan holde på i alt fra 2-3 til 15 minutter ca, også kan det være en time eller to der jeg føler meg nokså bra. Har problemer med å få i meg nok mat, men er flink til å drikke, så regner med det går over snart. I dag hadde vi et møte med Ruth (lederen) og Saynab (sykepleier/jordmor og tidligere rektor på sykepleieskolen i Tanga), hvor vi planla praksisen videre. Kan skrive mer om det i morgen :)

2010-09-01T18:19:00.000+02:00


Her er bygget hvor vi bor, det er flere slike oppført på eiendommen, i nærheten av vår

Vi gikk en tur oppover mot landsbyen, og kom i snakk med noen lokale. "Jambo, karibu?" Jada, vi ville gjerne inn :)

Inne i huset var det flere folk, både menn og kvinner. Etterhvert strømmet det flere til, og tilsammen var det 2 kvinner og 7 menn/gutter som gjerne ville hilse på. Vi fant ut at nok var nok, og takket for oss.

På veien tilbake til TICC møtte vi på noen barn som vinket og hilste på oss!

Lena og jeg hang litt bak de andre, og kom i snakk med en familie som gjerne ville bli tatt bilde av! En ypperlig mulighet til å teste ut språket på :)

2010-08-31T18:13:00.000+02:00

Et lite utvalg bilder fra de første dagene her:

Resepsjonen, hvor vi får hjelp til alt mulig

Spisesalen


I slike hus bor for eksempel Ruth, som driver TICC

Det er 7 valper på eiendommen, og totalt 4 voksne hunder. Valpene skal snart gis bort, og er rendyrka African breed ;)

2010-08-30T21:24:00.000+02:00

Mambo! (eventuelt shikamoo hvis noen av den eldre garden leser dette;)

For å ta det viktigste først; vi er trygt fremme i Tanga! Det var en lang reise, fra jeg stod opp 06.30 lørdag morgen - og til vi ankom TICC ved 14-tiden på søndag, men det har gått veldig bra. Da vi kom på flyplassen i Dar es Salaam ble vi tatt imot av en hyggelig og kjekk mann som samlet alle pass, landingskort, visumsøknader og 50-dollarene i en svær bunke - og det var bare å vente i håp om å få passet tilbake med et smil. Det tok litt tid, men vi kunne omsider hente all bagasjen på rullebåndet. Jeg pakket i sekk og brukte derfor litt tid på å knyte opp alle løse reimer osv på sekken min, og i mellomtiden hadde Lena i et svakt øyeblikk ikke fått helt til å nekte en flyplassansatt å ta kofferten hennes. Han samlet bestemt sammen alle kolli og trillet dem ut til bilen sammen med oss, og ble naturlig nok ikke særlig fornøyd da vi ikke hadde en krone å tilby ham. Eneste pengene vi hadde var 50-dollarssedler, og så mye får han absolutt ikke for en trilletur på 100 meter. Det endte med at sjåføren måtte gå inn og godsnakke litt med han før vi satte avgårde mot endestasjonen. Kort fortalt var det en ok tur; veldig fine veier (faktisk mye bedre veier enn mange plasser hjemme (det er altså bedre å være på biltur i Tanzania enn på Jæren;)), informasjon om diverse frukttrær og andre trær fra sjåføren, tissing i hull i bakken og en relativt bred innføring i den tanzanianske kulturen bare ved å observere folka, infrastrukturen og levemåten langs veien. Folk går og sykler langsmed motorveien, som egentlig hadde en fartsgrense på 50 km/t, og det var alt fra barn helt ned i 5-6 års alderen som bar tunge bører i veikanten. Siden jeg skal ut i folkehelsepraksis kommer jeg til å komme mye tettere innpå befolkningen her, og sammen med en innføring i språk og kultur denne uka, har jeg et mye større grunnlag for å skrive om hvordan ting fungerer her - litt senere.

I mellomtiden kan jeg fortelle at vi bor på en flott eiendom som ikke er mer enn to og et halvt år gammelt, og vi deler rom to og to. Rommet minner litt om det Stine og jeg hadde i Sør Afrika, med hver vår seng, nattbord og klesskap. Forskjellen her er at rommet et større, og det er veldig høyt under (strå)taket. Vi har også en stor pult, og en takvifte som står på stort sett hele tiden ;)

Da vi landet 06.30 på søndagen var det 22 grader, og utpå dagen er det oppi ca 30 grader, så det er ikke så galt. Det som derimot tar litt tid å venne seg til er den høye luftfuktigheten, og det at man skal drikke 2-3-4 liter lunket/varmt vann om dagen (at det er lunkent er altså IKKE valgfritt;).

De første dagene nå skal gå til 4-timers swahilikurs daglig, før vi tar helg på fredag ettermiddag. Lørdag blir nok en ganske rolig dag, hvis ikke vi tar bussen inn til Tanga by. Vi var en liten tur der i ettermiddag og det var en fryktelig skitten og støvete plass med dårlig utvalg, så det blir nok ikke byturer med mindre det er noe man må få tak i. Folka her er derimot ganske nysgjerrige og flere har kommet bort for å snakke med oss, uten å være verken påtrengende eller ekle, så det går veldig bra!

Samtidig med oss (Lena, Kristina, Hege og jeg) er det 5 jenter fra HiO som er 2.års barnevernstudenter og 4 sisteårs sykepleiestudenter fra UiA som skal være her denne uka. Studentene fra UiA drar til Haydom på lørdag, og kommer ikke tilbake før om 5 uker. HiO-studentene har vært her en uke, og drar hjem to dager etter meg.

Som dere skjønner så har vi det helt topp her, - og gleder oss til å begynne i praksis til uka! Foreløpig skal vi (forhåpentligvis) lære litt av språket, og kose oss med bading og bruning av kroppen.. :)

Til alle dere som har sendt meg meldinger om god tur, og lykke til; asante sana!

2010-08-27T21:36:00.000+02:00

Oi.. Jeg har hatt lyst til å skrive på bloggen hver eneste dag i det siste, men har liksom ikke funnet de rette ordene. Jeg har følt at jeg skal på en svipptur inn til Oslo eller på kino denne helga, men det er ganske mer heftig enn som så!
Jeg var superrolig, helt frem til i går. Plutselig slo det meg at jeg hadde to dager igjen i Norge, og at jeg skal forlate dette trygge og forutsigbare med noe mer ukjent. Tanken på at jeg endelig skal reise var overveldende, og jeg ble rett og slett kvalm. Siden da har jeg vent meg litt mer til tanken, og nå som sekken er ferdig pakket (for tredje gang på to uker vel å merke) kjennes det mer virkelig. Sekken mangler bare toalettsaker som skal brukes i morra, ellers er alt klart. Håndbagasjen er også mer eller mindre klar - kun pc og mobil gjenstår.

Morgendagen kommer nok til å gå fort; pappa og Steffen (min supre storebror) møter meg på Gardermoen for å se at jeg virkelig kommer meg avgårde (selv om noe sier meg at de gjerne hadde sett at jeg ble hjemme..), og tar med bilen min hjem til gode, gamle Vessia.
Flyet går kl 11.55, og vi skal mellomlande på Heathrow. Hvis alt går etter planen har vi 6 timer før neste fly går, og vi lurer på om ikke vi skal ta oss en tur inn til byen. Kl 19.20 (lokal tid) går flyet videre, og vi skal ankomme Dar Es Salaam kl 07 (også lokal tid). I den nye, og relativt harry, veska mi har jeg både musikk, dagbok, reisehåndbok, roman og min fancy iPhone med kabal - så tror natta går fort! Jeg har et godt sovehjerte, og med hodet tett nedpå den fleecekledde nakkeputa mi tror jeg jeg skal få det nokså godt ;)

God helg, - og wish me luck!

2010-08-19T16:02:00.002+02:00

Som jeg har nevnt tidligere så har vi møtt Ruth Nesje, som er en av driverne på TICC. De siste ukene har det vært mye mailing frem og tilbake med Ruth, studieleder, emneansvarlig, årsansvarlig, internasjonal koordinator.. I tillegg har vi blitt kontaktet av en masterstudent ved høgskolen som holder på med et pilot-prosjekt i forhold til ernæringstilstand hos eldre. På mandag og i dag har vi hatt møter med skolen, og i dag fikk vi møte Ragnar Johansen (tidligere forskningssjef osv) som er tilknyttet TICC sammen med Ruth. Årsaken til møtet var å få mer klarhet i hva det vil innebære for oss studenter å ta del i pilot-studien, samt at vi skulle få møte Johansen.

Masterstudenten skulle i et annet møte, så det ble ikke så mye tid til å snakke om prosjektet. Johansen hadde derimot god tid, og vi fikk vite mer om hva som foregår på TICC, og hva vi kan forvente oss av både plassen og praksismuligheter. Vi fikk stille alle de spørsmål vi ville, og det ga oss et mye bedre bilde av hva vi går til :)

I helga kommer Stine på besøk, i tillegg til at Jacob skal være her. Så er det ny uke, med 4 skoledager og én studiedag som kommer til å brukes på pakking. Skulle til Nomaden for å kjøpe inn siste rest av det jeg trenger i dag, men fant rett og slett ikke fram med en gang - og var så sulten, at jeg reiste hjem istedet for å rote rundt i Oslo by så lenge.. Får ta det en ettermiddag til uka! :)

2010-08-12T21:08:00.006+02:00

2+2

I stedet for å telle ukene oppover som i et vanlig svangerskap, teller jeg nedover mot avreisedagen. Tida går fort, men ikke fort nok - og i et forsøk i å korte ned tiden ytterligere har jeg valgt å bruke mine to siste ordentlige fridager i Porsgrunn til å være på fødeavdelingen i Skien. Pappa stakkars trodde jeg fikk penger for det, men der tok han feil! Det er ren hospitering, og av egen fri vilje. Og gjett om jeg er glad for det!
I dag fikk jeg være med på tre (!) fødsler, den ene flottere enn den andre.. Jeg blir helt imponert av disse damene, og spesielt disse unge jentene som er beintøffe når det kommer til stykket. Alle som kjenner meg godt vet at jeg vakler frem og tilbake mellom det å skulle bli jordmor eller barnesykepleier. Jeg var helt sikker på at jordmor var yrket for meg, helt til jeg tilbragte sommeren på barsel i fjor. Jeg syntes jordmødrene så ut til å ha en kjedelig og ensformig arbeidsdag, og da jeg fikk jobbe på både barneavdelingen og nyfødt intensiv-avdelingen på Ahus utover høsten og vinteren var jeg frelst! Det var blant disse søte små jeg gjerne ville være..helt til jeg igjen fikk sommerjobb på barsel på Sykehuset Telemark. Jeg har sett jordmødrenes arbeid med helt nye øyne, og det som jeg i fjor syntes var kjedelig og forutsigbart virker i år mer som givende og trygt. Hvis man går inn for det kan man virkelig gjøre en forskjell, og være med på å gi en god og trygg start på den nye tilværelsen nybakte foreldre går inn i. Selv om jeg ikke har født selv må jeg si at jordmødrene i Skien gjør en formidabel jobb, noe som gjenspeiles i tilbakemeldingene vi hører av pasientene og de pårørende. Kvinner reiser lenger enn nødvendig, kun for å føde på dette sykehuset, - og hvis ikke det er et godt tegn så vet ikke jeg.
Som nevnt har jeg fått være en dag på fødeavdelingen, og jeg ble slett ikke skremt. Jordmødrene, og også barnepleierne, viser atter en gang at de trives i jobben sin, og at de tar hver enkelt fødsel som den er.
Klisjeen er jo at verken to dager eller fødsler er like, og derfor kan jeg nesten ikke vente til å få oppleve dette igjen i morgen!

2010-07-30T09:33:00.003+02:00

4+1!

Fire korte uker, og én (sikkert søvnløs) natt, før Lena og jeg setter oss på flyet.. Wææ, det er neimen ikke lenge igjen!

I sommer er jeg så heldig å få jobbe sammen med Jasmin, en nyutdannet sykepleier fra HiT, som var på TICC i januar/februar i år. Hun har fortalt meg masse om TICC, Tanga og den praksisen hun hadde der, og har gitt meg mange gode tips som jeg absolutt skal ta med meg. Når det gjelder innkjøp og klargjøring er jeg mer eller mindre ferdig, har bare et par småting igjen før jeg kan senke skuldrene helt :)

2010-06-30T20:04:00.003+02:00

Jeg synes det er en evighet siden jeg fikk beskjed om at jeg skal til Tanzania, og nå er det litt mer enn 8 uker igjen før jeg skal dra. Mye må ordnes før den tid, og sammen med sommerjobbing og feriemodus blir det mye å holde styr på!

I begynnelsen av juni meldte jeg meg inn i ANSA for å bruke deres studentforsikring når jeg er på utveksling. Regningen ble betalt (kanskje litt etter fristen..), men alikevel får jeg ikke logget meg inn på sidene deres! Det er kun 250 kroner, men kjedelig å måtte betale på nytt (de har jo trossalt fått dem)!

Som noen rundt meg har fått med seg så har jeg ikke full kontroll på hvilke vaksiner jeg har tatt og ikke. Jeg synes å huske at jeg tok siste dosen av Twinrixen (Hep. A+B), men kan ikke finne noe dokumentasjon på det..kanskje på tide å få orden på den fine "dokumentpermen" min igjen?
I morgen står det flere ting på lista;
- ringe ANSA ang. forsikringa
- sende konvolutt for videresending av post (til det neket som bor i leiligheten min i sommer)
- avtale tid for vaksinering og sjekk av antistoffer (Hep. A+B)
- begynne på adresse- og telefonliste
- begynne på pakkeliste, sånn at jeg får handlet inn det jeg mangler

Enn så lenge skal jeg nyte det herlige været som sommer-Norge har å by på <3

2010-05-14T21:50:00.002+02:00

Nå er billettene er bestilt og betalt, og det er ikke mer enn 106 dager igjen!

Meeting Point Tanga

2010-04-22T15:50:00.007+02:00

Vi hadde et nytt møte i dag, et ganske mye mer informativt enn de forrige vil jeg si. Vi fikk treffe lederen og grunnleggeren av TICC (Tanga International Conference Center), hvor vi skal bo og ha base.

TICC er i utgangspunkt et konferansesenter, men er vel så mye et studiesenter for både tanzaniske og utenlandske studenter. Studentene kommer fra hele verden, men det er overvekt av norske studenter - og TICC har samarbeid med hele 8 høgskoler i Norge. Hvis du trykker på overskriften kommer du til hjemmesiden deres.

Det som var mest overraskende var at vi skal dra en måned tidligere enn det vi har fått beskjed om! Både Ruth (lederen på TICC) og studielederen på Hiak visste om dette, men ingen hadde gitt oss beskjed. Så istedet for å dra i månedsskiftet september/oktober skal vi nå dra ned en av de siste dagene i august, og være hjemme til 1. november.
Vi skal være borte i 9 uker, noe som betyr at vi skal ha en uke fri på slutten av oppholdet :)

Men, det var vanvittig mye dyrere å bo der enn vi hadde sett for oss.. - og med en måned mindre å tjene penger på i forkant betyr at det bare er å stå på som søren nå! ;)

Huskeliste

2010-04-18T08:52:00.008+02:00

Helt siden jeg søkte om utveksling har jeg skrevet diverse lister over hva som må ordnes, skaffes, kjøpes og tenkes på.. Og masse lister betyr masse rot!

vaksiner + kopi

visum

lånekassa

Learning Agreement

forsikring

flybilletter

utreiseskjema (fagavd.)

adresseliste! :)

Noe kan ordnes nå, mens noe må tas når det nærmer seg mer. Uansett - enkelte ting kan jeg derimot fikses, og takket være Anette går det ennå litt lettere. Tusen takk! :)

Forberedelseskurs

2010-03-27T01:39:00.003+02:00

Før jeg får dra på utveksling må jeg delta på et forberedelseskurs i regi av skolen, som strekker seg over 5 mandager i mars og april. Har allerede gjennomgått to mandagskvelder sammen med ca 25 andre som skal ut. Vi har drevet med litt forskjellige gruppe-aktiviteter og hørt på korte "forelesninger" om diverse temaer.
Noe har vært veldig relevant, mens noe annet har kanskje ikke vært like spennende.

Sist mandag kom en tidligere vernepleiestudent for å fortelle om oppholdet han hadde i Tanzania for et par år siden. Han var riktignok ikke i Tanga (dit vi skal), men alikevel fikk vi med oss mye nyttig informasjon - både faglig og ikke så faglig ;) Vi fikk mange gode tips, både når det gjelder praktisk informasjon, pakking og mulige reisemål.

Det er egentlig ganske mange som skal til Tanzania til høsten, men ikke alle skal til samme plass. Lena og jeg fikk endelig treffe de tre som skal være i Tanga samtidig med oss: to jordmorstudenter og en helsesøsterstudent. Jeg husker ikke hvordan det var med helsesøsteren, men jordmødrene skulle dra ned 3-4 uker før oss, så vi får de første 4-5 ukene med de før de drar tilbake til Norge.
Lena har fått det for seg at vi skal bo på "Meeting Point Tanga", men vi får ingen konkret informasjon fra koordinatorene så jeg tør ikke håpe på noenting ennå.. Bra blir det nok uansett! :)

2010-03-06T16:00:00.003+02:00

Gøy å sjekke postkassa når slike brev venter..

Mamma er bekymret, mormor er spent og pappa har skjønt at det ikke nytter å si noe ;)
Har nesten ikke ord for hva jeg føler akkurat nå, men GLAD, dèt er jeg!

Ut igjen :)

2010-03-05T18:16:00.010+02:00

På tide å blogge litt igjen kjenner jeg. Ikke fordi det er så mye jeg har på hjertet akkurat nå, men som bloggtittelen sier så er jeg glad i Afrika. Derfor skal jeg dit igjen.

Denne gangen går turen til Tanzania, et land på Afrikas østkyst. Det grenser til mange afrikanske land, blant annet Mozambique som jeg ferierte i da Stine og jeg var på tur i 2008. Sist gang dro to spente jenter til Sør-Afrika for å jobbe, og denne gangen blir det litt annerledes.

Sammen med ei jente fra klassen skal jeg til Tanzania 8 uker for å ha praksis i folkehelse, som en del av sykepleieutdanningen. Det har vært mye frem og tilbake fra skolens del, men nå ser det ut til at det ordner seg likevel. I utgangspunktet søkte jeg meg til Malawi, men forbindelsene og opplegget der var dårlig så de anbefalte meg å heller søke Ghana. Som sagt så gjort, men da jeg var på mitt tredje møte med skolen nå på onsdag sa de at Ghana ikke var et alternativ likevel. Derimot har de fått til et opplegg i Tanzania - og jeg ble selvfølgelig veldig interessert!
Høyskolen har aldri samarbeidet med eller sendt studenter til Tanzania før, men flere andre skoler har et godt etablert samarbeide med en skole så det skal ikke bli noe problem.

Jeg fikk ikke med meg alt de sa, og ikke husket jeg å spørre om alt jeg burde spurt om heller, men ifølge den andre studenten skal vi til Tanga. Tanga er både en by og et område som ligger øst i landet, helt på grensen til Kenya. Dersom det er byen vi skal til så ligger denne helt på kysten - noe som er helt greit når det meldes om en gjennomsnittstemperatur på 30 grader.

For dere som ikke aner hvor i verden dette er (ikke ta deg nær av dette Marthe, det er ikke for å henge deg ut på noen måte, haha):

Foreløpig har jeg bare fått mail om et forberedelseskurs jeg må være med på, men forhåpentligvis får jeg det skriftlig at dette skal skje.. Fortsettelse følger! :)

2008-05-01T22:50:00.002+02:00

Så rart å være hjemme igjen.. Å kjøre på riktig side av veien, å ha æ,ø,å på tastaturet, å høre Chiba tusle rundt i huset, å gi pappa nattaklem..
Alt er plutselig helt tilbake til det gode gamle, akkurat som om jeg aldri har vært borte. For det føles virkelig sånn, som om tida har stått stille disse månedene - selv om jeg vet inderlig godt at det ikke er tilfelle.
Det mangler mye oppdatering fra de siste ukene, og et siste innlegg om safarien skal dere få, med bilder og greier! Men disse dagene blir brukt til å møte dere folkens, så bare følg med ;)

Og Madelen<3 TUSEN takk for den beste hjemkomsten jeg kunne tenke meg!

2008-04-29T16:19:00.002+02:00

Aj aj aj..
Daarlig med oppdateringer her i det siste ja! Beklager saa mye, men det er ikke like enkelt i Afrika alltid, spesielt ikke paa campingtur!
Og naa er det saa mye som har skjedd at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne, saa tror nesten at dere heller faar vente paa oppdatering naar jeg kommer hjem - enten muntlig eller her paa bloggen ;)

I morgen kveld, kl 20.15 gaar flyet fra Cape Town! Vi lander paa Heathrow kl 07.50 norsk tid, saa gaar flyet videre kl 08.55, ogsaa norsk tid, og vi lander kl 11.00 paa Gardermoen, forhaapentligvis ;)

Jeg er syk i hodet..

2008-04-10T16:27:00.002+02:00

JEG HAR FADERMA hoppet i strikk! Fra verdens hoeyeste bungeejump! 216 meter, rett ned i en kloeft bestaaende av fjell, noen busker, og en liten elv..

Jeg var foerstemann til aa hoppe, og da jeg stod paa kanten, med halvparten av foettene paa utsiden, mens de telte ned "5 - 4 - 3 - 2" tenkte jeg bare "herregud, toer jeg egentlig det her?" Men jeg rakk ikke svare paa mitt eget spoersmaal foer de sa "1" og jeg slapp automatisk taket og lot meg selv falle utfor kanten..

Akkurat de sekundene der var helt jaevlige.. Beklager ordvalget, men det er det eneste som er strekt nok til aa forklare hvordan det var! Jeg var kjempekvalm, glad, fornoeyd, stolt og livredd - alt paa en gang, tusen tanker for gjennom hodet mitt, men husker jeg noe av det naa? Neida.. Alt fra de sekundene er helt borte, jo lenger ned jeg kom, jo mer klarte jeg aa ta inn over meg hva jeg faktisk hadde gjort, jeg hadde hoppet utfor en bru!

Dere som sier at det maa vaere verre aa hoppe ut av et fly, enn det aa hoppe utfor en kant med kun strikk surret rundt anklene - dere tar rimelig feil! Det er helt vilt, helt helt vilt.. Jeg har ikke engang ord for det!
Det er uten tvil det raaeste jeg har gjort i hele mitt liv, og ja, kanskje jeg kunne tenke meg aa gjeore det om igjen! For det var en syk - SYK foelelse som maa oppleves..
Jeg har ikke engang visst om jeg hadde lyst til dette, men det endret seg raskt for aa si det saann, det var noe jeg SKULLE! Jeg var ikke nervoes i det hele tatt, vi hadde sett folk hoppe igjen og igjen, og da vi gikk bort til stedet vi skulle hoppe fra var jeg fortsatt like rolig. Jeg kikket ned, - fortsatt rolig. Jeg gikk til kanten, og var fortsatt rolig. Det var foerst da jeg kjente at beina ikke var paa fast grunn lenger at jeg fikk en foelelse av hva jeg drev med.. Haha. For et kick!

South African Explorer

2008-04-06T18:44:00.012+02:00

I morgen tidlig, kl 0800 ca, drar Stine og jeg avgaarde paa vaart siste eventyr her i Soer Afrika, paa den saakalte "safarien" vaar!

Som de fleste har faatt med seg saa ble den foerste safarien vaar kansellert, og vi maatte bytte safari, og endte paa South African Explorer

Mandag 7.4. Den starter i Cape Town i morgen, hvor vi har et lite informasjonsmoete, foer turen gaar til Stellenbosch og vinsmaking. Her har vi vaert foer, med sasts, men denne gangen skal vi bare innom en gaard, saa det skal gaa fint :)
Videre gaar turen til et cheetah-prosjekt, og saa til Swellendam hvor vi skal overnatte.
Tirsdag 8.4 faar vi en guidet tur i Cango-hulene, og samme dag skal vi forhaapentligvis til en strutsefarm hvor vi kan ri paa struts! Vi overnatter i Outshoorn, og onsdag 9.4 kjoerer vi til kysten, til Knysna, hvor vi kan vaere med paa et lagoon-cruise.
Videre er programmet slik:
Torsdag 10.4/fredag 11.4: Bloukrans Tsitsikamma National Park, her kan vi hoppe i strikk fra verdens hoeyeste bungeejump! 216 meter!
Loerdag 12.4: Addo Elephant National Park, altsaa, en elefantpark :) HURRA for Knut!
Soendag 13.4/mandag 14.4: Hogsback, mandag er veldig spesiell ;)
Tirsdag 15.4/onsdag 16.4: Lesotho, HURRA for Guro og Camilla!<3>
Torsdag 17.4/fredag 18.4: South Africa – Drakensberg, HURRA for Elin!<3>
Loerdag 19.4: Kwa Zulu Natal Coast/Durban, HURRA for Pernille!<3>
Soendag 20.4: Greater St Lucia Wetland Park
Mandag 21.4/tirsdag 22.4: Swaziland – Mlilwane Wildlife Sanctuary
Onsdag 23.4/torsdag 24.4: South Africa - Kruger National Park
Fredag 25.4: Wildlife Rehabilitation Centre
Loerdag 26.4: Johannesburg - safarien er over
Soendag 27.4: Fly til Cape Town, 15.00-17.10, hvor vi blir hentet av "storebror" Nicholls, og kjoert tilbake til Parow
Mandag 28.4: Vaske klaer
Tirsdag 29.4: Siste krampeaktig shopping paa markeder og slikt!
Onsdag 30.4: Pakking, fly hjem!
Torsdag 1.5: Bytte fly paa Heathrow - saa HJEM! Ordentlige storebror henter paa flyplassen <3<3<3

Fallskjermhopp!

2008-04-04T11:56:00.003+02:00

I gaar bestemte Stine og jeg oss for aa proeve aa faa til aa hoppe i fallskjerm. Vi ringte Downhill Adventures, og hu dama sa at vi maatte ringe tilbake om en time. Foerst fikk vi beskjed om at det var fullt den dagen, men saa ombestemte hun seg og sa at det var ledig samme dag, men vi maatte komme med en gang! Vi hadde ikke tid til aa skifte klaer eller noe, saa vi bare fant frem penger i en fei og dro til byen!

Da vi kom dit var det mye styr fordi vi ikke hadde transport, og det var 45 minutter unna. Hun ringte rundt og styret og ordnet, og fikk endret hoppe-tiden med en halvtime, fikk tak i taxi til oss, vi fylte ut skjemaer, og var klare til aa dra. Det var en minibuss som hentet oss, og han skulle vente paa oss mens vi hoppet, og skulle kjoere oss tilbake igjen.
Mens vi hoppet dro han og shoppet litt, og da han skulle kjoere oss tilbake til byen ringte sjefen hans og ba ha han ta et par timer fri - noe som passet oss ypperlig siden han og bodde i Parow :) Saa vi ble kjoert helt hjem til doera!

Og hoppet dere, det var helt nydelig.. Jeg kan ikke beskrive foelelsen av aa bare hoppe ut av et fly paa tre tusen meter, med utsikt over vestkysten av Cape Town, med panoramautsikt over Table Mountain og byen, og med Robben Island liggende som en pannekake ute i vannet! Det tok ca 30 sekunder foer han aapnet fallskjermen, men det foeltes ikke som mer enn 10, maks. Da han aapnet skjermen ble det helt stille, paa den tiden hadde flyet rukket aa komme saa langt vekk at man ikke horte noe som helst. Det var virkelig total stillhet - perfekt! Vi bare dalte sakte men sikkert nedover, svingte rundt saa jeg fikk se alt rundt, og snakket sammen. En syk foelelse, og jeg og han jeg hoppet med ble enige om at det burde vaere obligatorisk aa se Cape Town fra den vinkelen, jeg har ikke engang ord for det..

Foerste bildet er utsikten, man kan skimte Table Mountain i bakgrunnen, samt oeya man kan se er Robben Island.

Bilder fra Mozambique

2008-04-01T14:55:00.011+02:00

Her er det lille hjoernet vi fant oss paa flyplassen i Johannesburg. Det hele endte heller med at vi sov over paa Petras, en veldig fin lodge ikke saa langt fra flyplassen.

Bussen vi tok fra Maputo til Tofo, bussen ble bare fullere og fullere, og det luktet bare vondere og vondere.. Turen opp til Tofo tok 9 timer, med blant annet stopp paa grunn av eksplodert dekk!

Dette var maaten de stablet bagasjen paa, i hoeyden, paa 2 seter! De to moerke jentene ble vi kjent med paa flyplassen i Maputo da vi ventet paa visumene vaare, de er utvekslingsstudenter i Joburg, fra USA.

Maputo - Mozambiques hovedstad

Paa Fatimas Nest i Tofo bodde vi i bungalow ;) Under "teppet" paa gulvet er det bare sand, for hele lodgen er bygget paa en sanddyne!

Stranda rett nedenfor

Her spiste vi som regel frokosten vaar :)

En hund vi blei kamerat med paa stranda, den var redd for mennesker, men kjempeleken!

Trine paa stranda - fullt opptatt med aa holde bikinien paa plass ;)

Uteomraadet ved baren/restauranten
Stine ;)

Trine og en lokal fyr som vi blei kjent med foerste dagen. Han er opprinnelig fra Zimbabwe, men er naa i Tofo for aa selge ting han lager, som kjeder, armbaand, haarspenner osv. Veldig mye fint :)

To andre lokale fyrer vi ble kjent med den ene kvelden, hehe. Litt av en historie, mulig dere faar hele seinere ;)

Dette bildet tok jeg kl 06.10 en morgen jeg skulle ut aa dykke
Afrikansk moteshow paa Fatimas
Jentene i godhumoer ;) Grunnen til at de sitter med armene slik, hvertfall Trine, er at Trine lurte en fyr til aa gjoere saann med armene fort, mens han sa "Maria, Maria, Maria, Maria" helt vilt. Haha, for en kveld.. Dette er altsaa ogsaa fra den beroemte kvelden vaar! Hehe. Katrine fikk en kjempefin flette i haaret, og det endte med at denne karen og en annen kranglet om hvem som kunne flette haaret hennes finest, haha, for en gjeng.
Kameraten vaar igjen :)

Katrine tok Discover scuba, samtidig som jeg tok scuba review, saa vi var foerst i basseng og gikk igjennom oevelsene, foer vi dro ut til Clown Fish Reef og dykket. Fra den dykketuren har vi en dvd som ble dritbra ;D Gled dere! Litt annerledes enn sunnmoerskysten for aa si det saann :)

Trine, Katrine og jeg bestemte oss for aa dra paa horseback-riding siste kvelden, i solnedgangen ;) Dette er hesten min, Riverdancer. Kjempetrivelig hest!

Katrine sitter rimelig stolt oppe paa hesten sin, klar for tur!

Trine paa hesten sin, Mr.Small - et ganske ironisk navn!

Haha, sjekk det gliset ;) Her har vi akkurat ridd bortover stranda, og karret oss opp en bratt bakke i sanda.

Tidlig soendag morgen, kl 4 am, tok vi bussen tilbake til Maputo fra Tofo

Bildet sier alt - her er lodgen vi bodde paa i Maputo, foerste og siste natta i Mozambique

Sjekk den soete pusen, ligner egentlig paa Sussi, pusen vi hadde foer! Kjempekosete :)
Trine er kjempeblid fordi dette er siste dagen i Maputo, haha

Her har vi kommet oss til Joburg, paa Petras. Trine har mistet bagasjen sin, men paa dette tidspunktet var det bare kjempemorsomt! Vi var paa flyplassen en evighet, og i mellomtiden hadde sjaafoeren fra lodgen ventet paa utsiden, men likevel stoppet han innom McDonalds saann at vi kunne ta takeaway til lodgen :)

Dette er en Eagle Ray, som vi saa da vi dykka! Den var der veldig kort tid, saa det var ikke engang alle som saa den, men jeg gjorde det. Den var kanskje 80-90 cm lang, vanskelig aa se naar man er under vann, men halen var omtrent 2 meter! Kjempegoey ;D

Bilder fra siste dagen paa jobb

2008-04-01T14:01:00.005+02:00

Kelsey og jeg
Dette er Steffi, ei av jentene paa barnehjemmet. Hun gaar paa skole paa dagtid, og kommer til Tehillah ved 13-14-tiden hver dag, foer hun drar tilbake til barnehjemmet med barnehagebarna klokka 16
Roslyn, som jeg var paa gruppe med for en stund siden

Bra Stix, project-manageren paa drug-rehaben
Bradley og Moe, to av gutta paa rehaben
Dominique :)
Siden det var siste dagen foer paaskeferien hadde de faatt tak i et hoppeslott som alle barna fikk hoppe i etter tur :)

Snart Mozambique!

2008-03-19T16:57:00.003+02:00

Safarien blir bare billigere og billigere ;) Sjekket nettbanken naa, og vi har betalt 5100 NOK for tre uker med strandliv, nasjonalparker, kultur og masse opplevelser!

Vi var altsaa i byen i gaar og booket turen hos Nomad tours. Vi dro til byen ved tolvtiden og dro rett til kontoret deres. Vi fylte inn skjemaet, og gikk til banken for aa ta ut penger. Den foerste banken, ABSA, hadde visst ingen avtale med Sparebanken Grenland, saa jeg fikk ikke tatt ut penger der. Vi surret litt rundt i omraadet og fant en ny bank, FNB, og etter mye om og men og frem og tilbake der inne fikk vi endelig tatt ut pengene. Stine hadde glemt passet sitt i Parow, saa jeg maatte ta ut penger for begge to, og jeg gikk rundt med 16000 rand (10073 NOK) i veska mi - kun i hundrelapper!

Etter betalingen var i orden gikk vi for aa spise en kjapp lunsj paa Spur foer vi fikk tak i en raane-taxi som kjoerte oss til Waterfront. Eneste grunnen til at vi skulle dit var for aa kjoepe noen postkort + frimerker (jada folkens, postkorta kommer etterhvert! Bedre seint enn aldri er mottoet mitt i dag;)
Vi begynte aa kikke litt rundt, og vi fant noen soete smaa trefigurer som skulle forestille etiopiske barn, med tynne bein og tykke mager. Uansett - vi fant mer og mer, og Stine fikk en kurv til aa legge tinga i (noe som DEFINITIVT er salgstriks, hvertfall paa jenter som oss). Vi fylte opp, og plutselig fant jeg en svaer giraff i moerkebrunt tre! Den var over en meter hoey, rakk meg nesten opp til puppene, og jeg falt helt for den. Jeg spurte hvor mye det ville koste aa sende den overseas, og tre av personalet styra rundt for aa finne ut dette for meg. Tilslutt kom en fyr som tydeligvis hadde litt peiling, og han mente at det ville koste ca R1000, saa det ville totalt komme paa R1675.
Han stod og pillett litt paa den, og jeg hadde allerede sett at bittelitt av oera dens var oedelagt, men han gjorde saa ennaa en liten bit falt av. Saa sa han "jeg ville ikke engang solgt deg denne siden den er oedelagt", og han viste meg noen andre, men de var ikke aktuelle for de var ikke like fine. Han sa saa at han kunne gi meg 30% - noe som var helt greit for meg, jeg hadde nemlig kjoept den uansett! Saa giraffen kom paa R472.50, og de pakket den kjempegodt inn med bobleplast for meg slik at jeg kunne heller sende den som bagasje paa flyet. Han festet 5-6 "fragile - glass"-lapper paa, og laget til og med et haandtak paa den for meg, hehe.
Saa i norske kroner kom den vel paa ca 300 ;) Og da snakker vi om en ordentlig fin giraff!

Om ikke dette skulle vaere nok..
Paa veien til busstasjonen gikk vi forbi et marked, og moette verdens soeteste gamle mann. Han hadde i utgangspunktet veldig billige varer, og da vi utbroet "Hva? 30 rand for den der?" - ment som at det var billig, svarte han bare "neida neida, nice price for dere - 20 rand!"
Det endte med at jeg kjoepte ennaa et salatbestikk, og to nye figurer. Stine fant noen store fine noen, og bare den ene figuren kostet i utgangspunktet R80, og da hun hadde funnet alle tinga hun ville ha, sa hun at hun kunne gi R120 for det, og han bare "no, no, make it hundred!" ;D

Vi tok minitaxi hjem, noe som er et styr hver gang, og hvertfall naa med alle de tinga.. Shjo! Men det gikk fint, og vi kom oss helt til Parow, og fikk broren vaar til aa hente oss selv om det ikke er lang vei ;) Som fra PP og hjem tenker jeg, hehe. Men jeg minner om at giraffen rakk meg til puppene = den var stor!

I dag var Ullis siste dag paa jobb, noe som var trist. Eller, ikke det faktum at vi ikke faar se henne mer, men det betyr at det er vaar siste dag i morra..
Vi hadde en slags avskjedsseremoni, hvor Louise og Nicole leste en hilsen og et dikt for oss, og Nathanael hadde skrevet en sang paa norsk hvor han tok farvel - paa dette tidspunktet hadde jeg taarer i oynene. All denne innsatsen deres betyr at de har satt pris paa at vi har vaert der, noe som betyr saa mye for oss. De kunne bare sagt hadet bra i morra, og latt det vaere med det, men de gjoer faktisk noe utav det. <3

Det som var drit var at Nathanael ikke kunne vaere der, for det skjedde veldig mye i dag, som endte i at han maatte dra fra Tehillah. For aa gjoere en lang historie kort:
Sister Kleyn (direktoeren/grunnleggeren av Tehillah) kom og hentet alle oss voluntoerene ved lunsjtid, sa hun maatte snakke med oss om noe viktig. Hun tok oss med inn paa kontoret til pastor Shireen, hvor Shireen og mannen hennes, pastor Andre satt.
Hun begynte aa snakke om at vi ikke maatte hoere paa hva Nathanael sier, for hun hadde lagt merke til at han snakker veldig mye med oss voluntoerer, noe han har gjort siden dag en. Vi skjoente fortsatt ikke hva som foregikk, foer hun viste oss to ark og fortalte oss at han hadde skrevet et brev til Errol (rehab-manageren) hvor han sa veldig mye stygt om pastor Shireen og mannen hennes. Det stod at pastor Andre hadde gjort et feil valg ved aa gifte seg med pastor Shireen, for Shireen har tidligere vaert gift med en annen. Det stod henvisninger til vers i Bibelen som omhandler dette, at det var paa linje med aa vaere f.eks. homofil. Han hadde skrevet mye, blant annet at pastor Andre var en blind hyrde som ledet blinde osv. Vi fikk lese hele brevet, men det hadde vaert revet i stykker, saa satt sammen og kopiert, saa var vanskelig aa faa med seg alt, i tillegg til at han skriver paa en veldig vanskelig maate. Men vi forstod hovedinnholdet, og hva sister Kleyn og de mente. Kleyn skulle ta med seg brevet til politistasjonen og styr, og sparket Nathanael rett ut av Tehillah.
Jeg spurte storebroren Ebenezer om hva som vil skje med han naa, om han drar rett hjem eller hva, men han visste ikke heller. Vi faar heller hoere i morgen om han har noe svar da, men det spoers vel..
Ebenezer ba oss skrive mailadressene vaare, saa lovet han aa gi dem til han neste gang han saa ham. Vi skrev ogsaa en takk for sangen og lykke til videre!

I morgen er siste dag paa jobb.. Huff!

South African Explorer :)

2008-03-15T09:47:00.002+02:00

Vi har ikke bestilt denne turen ennaa, men vi har faatt vite at det er ledige plasser fortsatt, saa i loepet av de foerste dagene neste uke maa vi tilbake til byen for aa booke turen.

Det som var problemet med Bundu (det selskapet som arrangerte den andre safarien), var at ingen andre hadde meldt seg paa samme turen som oss. Nomad er et annet selskap som er mye mer populaert blant folk, det er mer kjent, og det er mye billigere enn Bundu. De arrangerer ogsaa den samme turen som vi egentlig skulle paa, Cape Town to Victoria Falls. Men siden vi ikke har hatt saa kjempelyst til den turen alikevel, saa satte vi oss ned og tenkte, hva vil vi heller?

Vi skrev noen stikkord: vi vil se dyr, vi har lyst til aa reise Garden Route om gaar langsmed soerkysten av landet. Jeg har kjempelyst til Swaziland, mens Stine har lyst til strandliv. Saa det hele saa ganske haaploest ut, helt til vi moette Martine og Ragna for lunsj i gaar. Martine foreslo South African Explorer for oss, og da vi leste den fant iallefall jeg ut ganske fort at dette var en tur jeg ville paa. Den har absolutt alt vi har snakket om! Stine likte ikke ideen helt med en gang, med tanke paa at den er bare i Soer Afrika, med unntak av Lesotho og Swaziland, for vi hadde jo planer om tre andre afrikanske land. Men jo mer vi snakket om det, jo sikrere ble vi paa at dette er riktig valg. Vi faar se alt hva Soer Afrika har aa by paa!

Vi drar samme dato som planlagt, og safarien er en dag kortere enn den forrige. Et annet "problem" som da oppstod var at vi har en flybillett fra Livingstone (Zambia) den 28 april. Vi skulle mellomlande i Johannesburg paa veien til Cape Town, saa det vi haaper paa naa er at vi kan bruke "halvparten" av billetten etter denne safarien, siden den ender i Johannesburg den 26 april.

Og fordelene blir bare bedre: Cape to Vic Falls-safarien kostet ca 8500 NOK, i tillegg maatte vi betale local payment som var paa nesten 4000 NOK. Om ikke det er nok, saa var det kun ca halvparten av maaltidene som var inkludert. Vi skulle krysse tre grenser, og dermed ville det bli ekstra utgifter ift. visum.
South African Explorer koster R8950, og med 10% blir det R8055.
Ifoelge DNB's valutakalkulator blir det 5925 NOK :) Noe som passer vaare lommeboeker veldig bra! Spesielt med tanke paa at vi vil dykke, rafte, hoppe i fallskjerm - og vi har muligheten til aa hoppe i strikk i verdens hoeyeste bungeejump!

Dette er naa det nye programmet, og som sagt starter safarien den 7 april, og ender den 26 april, i Johannesburg. Vi har to dager i Joburg, foer vi (forhaapentligvis) flyr til Cape Town den 28 april, og har to dager der foer flyet gaar hjem :)

Day 1 Stellenbosch Wine RouteCamp
After a short briefing we leave Cape Town and travel a short distance to Stellenbosch. On the way we stop at a wine farm to sample some regional wine. We also visit the Cheetah Breeding project to admire these beautiful animals. We continue our journey to Swellendam where we will overnight.
Day 2/3 Oudtshoorn KnysnaCamp
We drive inland to the Cango Caves where we take a guided tour. While in the area we we have the opportunity to visit an Ostrich farm for a quick tour. We return to the coast via some lovely country roads and camp near picturesque seaside village of Knysna. Optional Activities: Ostrich Farm visit and Ostrich Riding, Hiking, Knysna Lagoon Cruise.
Day 4/5 Bloukrans Tsitsikamma National ParkCamp
It is a short drive to the Storms River and Bloukrans Bridge. We will spend time exploring this coastal region and the Tsitsikamma NP. The hiking here is some of the best in South Africa. Optional Activities: Bungee Jumping (highest in the world), Treetop Canopy Tours, Hiking.
Day 6 Addo Elephant National ParkCamp
The journey continues into the Eastern Cape where we enter the Addo Elephant NP where we are surrounded by these magnificent creatures. Game driving in the NP will allow us to take some wonderful photos.
Day 7/8 HogsbackCamp
After a final game drive in Addo we depart the NP and drive, via Port Elizabeth, to Hogsback. The following day your guides will lead you on a relaxing hike in the surrounding forest. Optional Activities: Horse riding, mountain biking
Day 9/10 LesothoCamp
Today we leave South Africa and enter Lesotho. The next day we get up early and those going on the Pony Trekking will ride into the remote hills of Lesotho accompanied by local guides. If you remain behind you can visit the local village or craft market. Optional Activities: Pony Trekking Excursion, Hiking.
Day 11/12 South Africa – DrakensbergCamp
We return to South Africa where we drive to the Royal Natal NP. We spend the next two days exploring mountain paths and enjoying the beauty the Drakensberg. Optional Activities: Horse Riding, Hiking.
Day 13 Kwa Zulu Natal Coast/DurbanHostel
Our journey takes us through some amazing scenery on our way down to the Kwa Zulu Natal coast. In the late afternoon we enter Durban. This evening it is possible to go out for a meal at one of the excellent Indian restaurants. Optional Activities: Traditional Zulu Village visit, Dinner and night out in the city.
Day 14 Greater St Lucia Wetland ParkCamp
We drive up along the Kwa Zulu Natal coast to the well-known Greater St Lucia Wetland Park. We take a boat cruise on the lagoon and will spend tonight near this amazing wetland.
Day 15/16 Swaziland – Mlilwane Wildlife SanctuaryCamp
Today on our way to Swaziland we take a morning game drive in Hluhluwe/Umfolozi NP. We enter Swaziland where we will experience some more of Southern Africa’s cultural diversity. Optional Activities: Mountain Biking, Hiking, Horse Riding.
Day 17/18 South Africa - Kruger National ParkCamp
We return to South Africa and drive to the Kruger NP for two unforgettable days of game viewing. Kruger National Park is home to Africa’s Big 5 as well as a multitude of other beautiful African animals, both small and large. Optional Activities: Night Drive and Dawn Game Walk.
Day 19 Wildlife Rehabilitation CentreCamp
With our minds full of memories of the most famous nature conservation area in the world, we leave the Park. En route to tonight’s camp we visit a Wildlife Rehabilitation Centre.
Day 20 JohannesburgTour ends Own Arrangement
On the last day we enjoy the Panorama Route visiting Blyde River Canyon, Bourke’s Luck Potholes and God’s Window before our arrival in Johannesburg. Although the tour has ended it is quite common for the group to spend this last evening together at one of Johannesburg’s excellent restaurants. Optional Activities: Morning Shangaan Village visit and Dinner Out.

:) :) :)

:)

2008-03-14T16:32:00.002+02:00

Det ordner seg for snille jenter!

Naa ser det ut som om alt gaar i orden likevel :) Ikke samme safarien, men den er like lang, og er mainly i Soer Afrika, samt Lesotho og Swaziland.
Har ikke tid til aa skrive mer om det naa, for vi maa ta en minitaxi hjem igjen (det er egentlig "farlig" aa ta den etter 6, saa - daarlig tid!)
Men for spesielt interesserte, her er linken til sida om safarien:
http://www.nomadtours.co.za/south_african_explorer_c_3.html

I morgen er det en tur til township med Bra Stix (ansatt paa Tehillah som vokste opp der).

God helg folkens :)

Hva soeren?!

2008-03-14T10:41:00.004+02:00

Aanei, aanei, aanei - naa skulle jeg nesten oenske at jeg ikke sjekket mailen min likevel, for dette er hva som har ligget der i to dager og ventet paa meg:

Hei,
Dessverre så har safarien som dere har bestil blitt kansellert. Jeg har spurt om de har et lignende tilbud til dere eller om de kan foreslå noe annet, men de har de dessverre ikke.
SASTS kan nok hjelpe dere med å komme i kontakt med andre selskaper som også tilbyr safarier som dere kan bestille.
Derfor anbefaler jeg dere å ta kontakt med enten Kelly eller Marina der. Jeg beklager dette veldig og håper det ikke fører til mye ekstra jobb for dere. Vi refunderer selvfølgelig hele beløpet til dere med en gang dere gir oss kontonumrene deres.
Hilsen Helga Stumo

Fader, naa som vi endelig hadde begynt aa glede oss til den. Gjennom hele oppholdet her har vi vaert litt saann at "ja, vi skal paa safari, helt greit det..", men den siste uka har vi faktisk begynt aa glede oss til den, sett frem til denne tre ukers safarien vi har visst om siden oktober. Utrolig surt!
Ikke vet vi hvorfor den har blitt kansellert, og ikke vet vi hva vi skal gjoere naa. Men vi maa bestemme oss ganske raskt, siden vi drar til Mozambique fredag om en uke, og kommer jo ikke tilbake foer 1 april. Og safarien skulle starte den 7 april..

Vi har mange tanker i hodet akkurat naa.. Skal vi bestille en nesten identisk safari med Nomad safaris istedet? Skal vi ta Baz Bus langs Garden Route, opp til Port Elizabeth eller helt til Durban? Skal vi booke en annen mindre safari? Dra til Krugerparken? Bruke pengene paa opplevelser som vi egentlig har prioritert bort paa grunn av Mozambique?

To be continued..

2008-03-12T15:24:00.004+02:00

Stine og jeg har bestemt oss for aa ha en slags minnebok hvor folk vi moeter paa vaar vei kan skrive en liten hilsen, og dette fikk jeg av en av gutta paa spread your wings.
Han har bodd i Norge i tilsammen 7 maaneder ca, i Sandefjord faktisk, saa han skrev hilsenen paa norsk:

Kjaere Maria
Takk for tiden her sammen. Det var kjikkelig bra aa oppleve deg her midt iblant 'pasientene' og samfunnet. Jeg tror at du har laert masse om livet og menneskene/folket her, som du kan ta hjemme og dele med vennene og familiet. Kanskje har du sett her at det gjoer ingenting om man er fattig - man kan vaere tilfreds i hva som helst situasjon man finner seg i. Det snurer ikke rundt penger...
Noe jeg har laert for meg selv i det siste er at jeg ikke kan skylde andre for situasjonen/problemer jeg finner meg i. Hvis jeg har blitt bitter mot hvem som helst i livet, blir jeg en fange. Jeg boer forgjive og glemme de ting som andre har gjort imot mot - da kan Gud forgjive meg og jeg blir glad og fri...
Lykke til med alt for det gode, Nathanael

Jeg skulle saa oenske at dere kunne moett denne gutten! Han er virkelig noe for seg selv, paa en veldig spesiell maate.. Stine og jeg ler mye av han, han sier saa mye rart hele tiden. Veldig filosofisk, og snakker veldig mye om seg selv og sine opplevelser av ting. Om foelelsene sine, og svaert mye om Gud.
Da jeg fortale han at jeg ikke gaar i kirken, og ikke tror paa Gud ble han helt forskrekket (noe som egentlig gjelder veldig mange av folka paa spread your wings). De klarer ikke forstaa at jeg ikke tror, de mener jeg er fortapt, og synes synd paa meg. "Hvordan overlever du uten Gud?" spurte han ene meg om, og hva svarer man paa det? Her er jeg, i levende live, uten aa tro paa Gud et sekund av mine snart 21 aar..

Torsdag for en uke siden dro vi til byen for aa ordne visum for Zambia, samt utvidet visum for Soer Afrika. Vi tok minitaxien inn paa morgenen, noe som virkelig er en opplevelse for livet. Det er skroepelige minibusser som er stappfulle av folk (de trykker 20 stk inn selv om bilen er sertifisert for 16), og de spiller kjempehoey musikk. De kjoerer i 150, og naar de ser en person langs veien som vil sitte paa bremser de drithardt, og svinger braatt inn til sida, samme om det er biler bak eller ved siden av dem. De tjener tross alt 7 rand (5 kroner) paa aa stoppe og ta med den personen!
Uansett, da vi kom oss til byen fant vi oss en taxi og ba ham kjoere oss til den zambiske ambassaden. Han tenkte seg litt om foer han sa hopp inn, og vi begynte aa kjoere. Vi forsvant sakte men sikkert ut av bykjernen, og da vi spurte om ikke det var i Cape Town svarte han at det var i Tokai. Ikke ante vi hvor Tokai var, saa vi stolte bare paa ham - han er trossalt taxisjaafoeren!
Takstameteret steg og steg, og da vi naermet oss 250 rand stoppet han utenfor USA's ambassade. Vi proevde aa forklare han at vi skulle til den zambiske ambassaden, ikke USA's, men han bare "neida, det er her". En vakt kom bort til bilen, og fikk overbevist sjaafoeren om at han var paa feil plass. Han kjoerte oss tilbake til byen, og var fast bestemt paa aa finne ambassaden for oss. Vi kjoerte hit og dit, og han var innom flere plasser for aa spoerre, men inegn visste. Til slutt fikk vi vite at den zambiske ambassaden er i Johannesburg, ikke i Cape Town. Takstameteret var da paa 550 rand, men vi betalte bare 60 for bryet han hadde med aa kjoere oss rundt i byen. Vi hadde da brukt over en time med han!
Hun damen som fortalte oss om Zambias ambassade sa at vi maatte gaa lenger opp i gata for aa soeke om utvidet visum for Soer Afrika, og vi lette og lette. Paa veien ned igjen fant vi et reisebyraa som vi tenkte vi kunne spoerre om veien paa nytt.
Det viste seg at vi ikke trenger aa soeke om visum i det hele tatt, verken for Zambia eller Soer Afrika. Han fyren sjekket flere sider paa internett og ringte rundt for oss, og forsikret oss om at vi ikke trengte aa tenke paa det. Jeg likte det ikke helt, siden jeg fikk en mail fra x-plore om at reglene var endret, og at vi maatte soeke om visum, men Stine var overbevist, saa jeg ga opp!
- Byturen var med andre ord bortkastet!

Paa hjemveien gikk vi innom Parow Centre, og shoppet for foerste gang her nede. Kjoepte skjoert, to par sandaler og en topp ;) Saa turen var ikke saa bortkastet likevel!

I dag har jeg snakket med Marthe min paa telefonen! Saa rart, jeg har ikke ord.. Helt nydelig foelelse! Saa Marthe, jeg gleder meg til aa bo med deg igjen :)
Det er paa tide!

Naa er det tid for frisoeren, jeg skal faa kroeller!! ;D Haha, om det blir vellykka ser dere nok et bilde en av dagene, og hvis ikke saa faar vi haape at mesteparten har gaatt ut i loepet av de ti dagene i Mozambique og de tre ukene paa safarien ;)

God paaske dere! :)

Nest siste uka paa jobb

2008-03-11T17:30:00.002+02:00

Det er helt sykt hvor fort tida gaar! Naa har vi bare denne uka og neste igjen paa jobb, foer vi starter paa den etterlengtede ferien vaar. 6 dager igjen paa Tehillah, 6 dager aa gjoere alt paa.. Alle planene vi hadde, alt vi ville ta med barna paa, alt vi ville gjoere sammen med folka paa drugrehaben - saa lite tid.
De siste dagene gaar bare til aa ta farvel, noe jeg ikke ser frem til i det hele tatt.. Saa naerme vi har kommet hverandre paa disse ukene, selv om det kommer og gaar folk paa prosjektet hele tiden. Bare paa et par dager har det kommet 4 nye menensker paa prosjektet, noen er soesken av gamle kjente, og et broedrepar har tatt beslutningen sammen. Sterkt!

I helga skulle vi egentlig overnatte paa Tehillah fra fredag til loerdag, men da vi ringte paa fredagen for aa bekrefte det sa de at vi ikke kunne overnatte likevel, men at vi kunne tilbringe kvelden der. Helt tilfeldig snakket jeg med Cole, som hadde sessions med spread your wings foer, og han sa at de skulle vaere med han til en youth-club, saa det ble ikke noe likevel.
Da vi kom paa jobb i gaar fikk vi vite at 5 stykker hadde brukt dop i helga, flesteparten av dem var nye paa Tehillah, men en av hovedpersonene har vaert der siden foer vi kom. Selv om vi ikke har noen rett til aa doemme, eller synes noe som helst om noe, saa foelte jeg en slags skuffelse over han. Etter saa lang tid paa prosjektet, og han hadde egentlig dratt hjem, og kom tilbake like foer helga, ogsaa gjoer han noe som dette her.. Jeg har ikke ord. Saa sessionen i gaar ble veldig foelelsesladet, med mange unnskyldninger overfor de andre paa s.y.w.. Det var veldig mye som skjedde, men vanskelig aa forklare for dere der hjemme siden dere ikke kjenner verken opplegget eller folka der!

Saa siden det ikke ble noe av overnattingen paa Tehillah tok soesteren vaar oss med paa en kjoeretur paa loerdagen, langsmed kysten til Hermanus, en liten klippeby paa soerkysten. Det var omtrent 13 mil bort, men det foeltes ikke saann. Jeg ble bare sittende og se paa landskapet, alt var saa nydelig. Havet saa blaatt og himmelen saa blaa! Det var en kjempefin dag, og kjempevarmt! Det maa ha vaert oppmot 40 grader, for da vi kom hjem kl 18.30 viste det 32 grader! Heldigvis hadde vi pakket med oss badetoey, saa etter en liten gaartur rundt i Hermanus kjoerte vi til Grotto Beach for aa faa oss en fin tan ;) Det var som sagt fryktelig varmt, og det tok ikke lang tid foer vannet fristet veldig! Det var noen sinnsyke boelger, og vi var uti vannet i en evighet foeltes det som. Man maatte holde paa bikinien for at den ikke skulle falle av, og samtidig hadde man saa mye saltvann i oeynene at man ikke saa en dritt ;p Og naar man snudde seg rundt for aa gni seg i oeynene kom det selvsagt en annen stor boelge og slo deg overende! Vi hadde det saa goey sammen, bare vi tre jentene :)
Paa hjemveien tok hun oss med innom en farm som driver med mye rart, og som har et utsalt hvor man kan kjoepe frukt, enten fersk eller toerket, toerket kjoett, helt ren eplejuice og mye annet godt! En god avslutning :) Paa hjemveien kjoerte vi over fjellet, og stoppet og saa en helt fantastisk utsikt! Det var en liten dis over omraadet, noe som var veldig synd, men alikevel var utsikten spektakulaer. Mye av fjellomraadene saa noeyaktig ut som Norge faktisk, saa jeg foelte meg litt hjemme ;)

Vi dro innom Mr.Video og leide en film "Because I said so", og saa den sammen med storebror, mens vi koste oss med popcorn, brud og sjokolade! Plutselig disket bror opp med Jack Daniels, og det endte med at han maatte drikke baade mitt og Stines glass ogsaa, hehe ;)

Soendag ble jeg med storesoester til kirken, for vi trodde det skulle vaere et skuespill i stedet for vanlig service. Det viste seg at skuespillet var paa kvelden, og de neste 14 kveldene, men det var greit. Det er veldig spennende aa vaere med i kirken her faktisk, det er veldig annerledes fra gudstjenester i Norge for aa si det saann!
Denne soendagen var det mye healing paa servicen. Folk stilte seg opp paa en rekke foran pastoren, og det stilte seg menn i en rekke bak dem. Pastoren preket veldig, og det gikk veldig fort, og noen ganger paa afrikaans. Han snakket til hver enkelt, i et veldig tempo, og pustet hardt paa dem samtidig som han dyttet dem paa panna. Mennene i bakrekka tok imot dem og la dem forsiktig ned paa gulvet for at de skulle faa hvile. Lydis fortalte meg etterpaa at det var the power of the Holy spirit, og at dette ikke var noe som skjedde hver soendag. Kun naar den hellige aand foelte det var paa tide, gir den pastoren et kall om at han maa vaere mellommann for at den hellige aand kan gi dem frihet. Vanskelig for meg aa forholde meg til, som ikke klarer aa tro paa det. Men samtidig er det vanvittig spennende aa vaere med paa, veldig laererikt!

Skulle gjerne skrevet mye, mye mer, men naa stenger dessverre internettkafeen vi sitter paa. Klokka er bare 18, men fordi det var et vaepnet ran mot nabobutikken for noen uker siden toer de ikke ha aapent lenger.

Jeg vil bare minne om at jeg mottar veldig faa av meldingene dere sender, saa om dere ikke faar noe svar saa har jeg ikke faatt den. Jeg proever aa svare paa absloutt alle jeg faar, saa om dere ikke faar svar paa en stund, saa send heller paa internett, eller ring :)

Helga :)

2008-03-02T13:15:00.005+02:00

Det er ikke saa skummelt som det ser ut ;) Slapp av mamma!

Paa Table Mountain i gaar kveld

Cape Town by "night" :)

Loerdag formiddag dro vi til akvariet paa Waterfront. Dette bildet er lagt ut spesielt for Liv Tone ;)

Diverse bilder

2008-03-02T13:07:00.003+02:00

Mottoet til folka paa rusavvenninga

Naermeste nabo til Tehillah
Den oransje bygningen dere ser er krisesenteret og hvor hj.spl. holder til. Det er rett over veien, men vi har ikke lov til aa gaa dit alene, fordi det ikke er trygt
Den beroemte kista som alle kommenterer naar de kommer til Tehillah. Den staar rett innenfor doera, og er ment som skremsel for drug-rehaben
Huset vaart i Parow
Hyggelig inngangsparti? :)
Rommet til Stine og meg :)

BIlder fra creche :)

2008-03-02T12:57:00.005+02:00

Naa skal dere hoere..

2008-03-01T13:11:00.002+02:00

Det har skjedd sikkert tusen ting siden sist jeg oppdaterte skikkelig. Saa naa sitter jeg her med dagboka mi, ogproever aa finne ut hva jeg tror dere vil vite, og hva som er totalt unoedvendig. Jeg kommer sikkert til aa poesepaa med ting dere driter i, og glemme viktige ting, men det faar saa vaere ;p

Jeg har vaert "dukke" for de som laerer aa bli hjemmesykepleiere naar de skulle laere aa legge folk i stabilt sideleie. Det ble mye latter, og mye laering. De gjorde det paa en annen maate enn hva vi er vant til, og da vi viste dem "vaar" maate, ville de heller bruke den, fordi den var lettere, hehe. Men laereren var ikke helt med paa det, saa det ble med gamlemaaten ;)
Det kom et svensk ektepar paa besoek paa jobben vaar forrige uke. De er paa besoek hos datteren, svigersoennen og det nyfoedte barnebarnet :) Goey aa snakke norsk med noen nye mennesker!
Vi har sett sebraer! Paa vei hjem til Parow etter sist helg vi var i byen, de var et stykke unna veien, men vi saa dem ;)
Vi har kranglet med vertsmora vaar.. Det har vaert en stund naa med litt daarlig stemning i huset; hun er sur fordi vi ikke tar oppvasken med et smil, og vi er lei av at hun forventer at vi tar den til enhver tid. Det har blitt en del diskusjoner rundt mat, for hun synes vi er for kresne, mens vi er litt sure fordi vi har maattet kjoepe en del mat selv. Alt dette kan man si skyldes daarlig kommunikasjon, saa sist soendag hadde vi en stor oppskvaering. Estelle, Timothy, Stine og jeg snakket sammen, og vi fikk sagt meningene vaare alle sammen. Det endte i taarer og en stor gruppeklem, og allrede har ting blitt bedre :)
Vi har vaert hos frisoeren! Stine har stripet det lyst, mens jeg har farget det moerkt - igjen :) Haaper paa at sola ikke bleiker det alt for mye de neste ukene, for jeg har ikke tenkt til aa gjoere det igjen ;p
Billettene til Mosambik er ikke i boks likevel, det skjedde noe feil denne gangen ogsaa.. Saa vi faar bare proeve igjen og igjen, helt til det gaar. For vi SKAL til Mosambik - uansett! Vi trenger den ferien, det er vaar eneste sjanse til aa faa litt sol paa kroppen! Det er noe vi virkelig trenger, for vi er like hvite som da vi kom ned. Vi jobber inne paa dagen, og etter jobb orker man ikke ut heller, pluss at vi ikke har en hage aa vaere i. Saa man er alltid inne, bortsett fra de helgene vi drar til Cape Town. Saa Vegard - jeg er LANGT fra aa vaere kokesjokoladebrun :(
Sist helg var vi hos soesteren vaar i Hout Bay, hvor hun passer paa et hus for et australsk par. Huset ligger i et kjempefint og rolig stroek, har mange bad og soverom, badebasseng og er verdt 7 millioner! Nice ;) Saa hele familien var samlet, det var tanter og onkler, soeskenbarn, tremenninger osv, veldig alrighte folk :)
Paa jobb har jeg vaert i creche og med "spread your wings" (rusavvenninga). I creche er det lite som skjer, ungene er fortsatt like soete og snoerrete, og det er fortsatt like slitsomt aa vaere der i lang tid av gangen. En dag var Stine hjemme fra jobb, saa jeg dro alene. Da jeg kom paa jobb var ingen av de faste paa avdelingen min der, saa det var kun meg den foerste timen. Etterpaa kom ei av jentene paa kjoekkenet - og det er stygt aa si det, men hun har ingenting i en barnehage aa gjoere. Hun hadde null peiling paa noenting, og det endte med at jeg maatte styre hele greia, enda jeg ikke hadde helt peiling jeg heller. Rutinene er jeg ikke helt inni, for det er ulikt hver eneste dag. Men alle barna fikk mat og toerre bleier, og alle barna sov paa den tiden de skulle, saa jeg kaller det oppdrag utfoert ;) Med S.Y.W. har vi gjort ulike ting. Vi har blitt delt inn i grupper paa ca5 personer per gruppe, som vi skal ha resten av tiden der. Man skal kunne snakke sammen om alt mulig i de gruppene, bygge tillitt og vennskap. Jeg er paa gruppe med Stine, Ryan og Lestisha. Ryan har vaert paa Tehillah omtrent like lenge som oss, mens Lestisha har vaert 3-4 uker omtrent. Hun har en datter paa to aar hjemme, men man skulle ikke tro det.. Hun er kjempegrei, men hun er helt syk i hodet. Om det ligger i hennes natur, eller om det skyldes dopet vet jeg ikke, trolig begge deler. Hun har et energinivaa paa linje med ingenting annet jeg vet om, hun hyler og ler hele tiden, og har store vanskeligheter med aa vaere serioes. Hun har vaert med i en gjeng, og har gjengnavnet tatovert paa leggen. Hun fortalte oss at hun skal i retten snart (de fleste paa S.Y.W har gjort dumme ting som foelge av rusen, saa de er i retten stadig vekk), og det var to grunner til det, og det ene var drapsforsoek.. Hun sa ikke hvem, naar, hvorfor eller noenting, men bare at det var grunnen.. Sykt aa tenke paa - hun er paa alder med oss!
Det som er det verste naar man sitter og hoerer paa historiene deres er at man ikke klarer aa tenke paa at "det kunne vaert meg". Eller "det kunne vaert kameraten eller venninna mi, moren eller faren min".. For disse er oppegaaende mennesker, mange har en god oppvekst, de har gode verdier. De fleste har vokst opp i kristne hjem med kristne verdier - men en eller annen plass paa veien gaar det galt.. Man moeter feil mennesker, mennesker som kanskje misbruker deg, psykisk eller fysisk, du moeter folk som manipulerer deg, folk som introduserer deg til en ny kultur. Kanskje du har opplevd noe toeft og er i en saarbar periode hvor man blir lett paavirket. Kanskje man er en opproersk ungdom som er lei av alt og alle, som vil proeve noe nytt. Kanskje man har et daarlig nettverk rundt seg, eller ikke noe nettverk i det hele tatt. Aarsakene til at folk begynner med dop er stort sett de samme verden over. Det sier seg selv at det ikke ligger mer i genene til en Soer Afrikaner aa begynne med dop, enn en nordmanns. Jeg tror derimot at andre ting spiller mer inn, som at det er veldig enkelt aa faa tak i. Man plystrer i det rette nabolaget og folk spretter bokstavelig fram fra hushjoerner for aa selge deg noe. Men alikevel tror jeg ikke tilgjengeligheten er det stoerste problemet. Jeg tror at Soer Afrikanernes holdning er det som utgjoer det. Mange har ikke noe haap for fremtiden, de tenker at de ikke har noe aa tape paa aa begynne med dop, at de ikke vil komme noen vei uansett. De har liten tro paa mennesket, trolig fordi de ser at landet ikke utvikler seg i noen god retning, selv om apartheid, politisk sett, er over. Mange tenker at er man foedt i township, doer man i township. Er man foedt i ghettoen, i Mitchells Plain, i Mamre - ja, saa doer du paa de stedene. Naar noen proever aa klatre paa stigen blir de dyttet ned med kommentaren "hvem er det du tror du er? Tror du at du noen gang vil bli noe bedre enn hva du er akkurat naa?" Og barna tar naturlig nok etter foreldrene. De snapper opp hvordan man skal gaa, snakke - de grunnleggende tingene, men ogsaa mye annet. Hvis et barn opplever at far slaar mor, dag ut og dag inn, ja, saa vil det barnet tro at det er en del av virkeligheten. Samme med ei lita jente som er vant med at moren selger sex; i township har man som regel bare et rom, og alt foregaar i det samme rommet. Vil denne jenta ha et avslappet forhold til sex? Sannsynligvis ja. Og da kan man spoerre seg, vil denne jenta komme til aa ende opp som sin mor? Sannsynligvis ja.. Hun vil vokse opp med et helt annet syn paa sex enn hva ei norsk jente paa hennes alder vil. Mens den norske jenta kanskje fortsatt er for ung til aa vite hva sex er, er den afrikanske jenta allerede i gang med aa selge sex for aa overleve. - Og midt oppi alt dette kommer noen og tilbyr deg dop, sier det vil senke appetitten din, sier det vil faa foelelsene dine paa avstand, at du faar mer energi, vel, hvem ville motstaa?

Endelig, mamma ;)

2008-03-01T09:26:00.004+02:00

Etter mye mas fra mamma er det naa paa tide aa si ifra til alle at om dere ikke faar svar paa de meldingene dere sender, saa kan det vaere tre ulike grunner til det:

1. Jeg mottar ikke meldingene deres (muligens fordi dere har netcom ;\)
2. Dere mottar ikke meldingene mine
3. Jeg har ikke airtime paa det tidspunktet ;)

Saa, fortsett aa kommentere her, eller send en mail! mariahansen-@hotmail.com :)

Og for dere som har mistet nummeret, ikke faatt det, slettet det med vilje og angrer - eller hva som helst, her er det igjen: 0027712531748 :)

Skal proeve aa faa en ordentlig oppdatering her i loepet av helga, men tida flyr! Huff ;p
Akkurat naa skal vi se Gay Paraden her i byen, saa paa stranda foer vi tar turen opp til Table Mountain. Der skal vi spise middag, og se den fantastiske solnedgangen over Cape Town :)

Ha en finfin loerdag videre, - mange gode og varme klemmer fra det soerligste Afrika ;D

Siste helga med Aisling!

2008-02-17T10:56:00.003+02:00

Det er rart aa tenke paa at folk "forsvinner" en etter en, naar vi ikke engang er halvveis i oppholdet vaart her. Sist helg tok vi farvel med Bastiaan og Sebastiaan, noe som var forferdelig trist. Det er merkelig hvor godt kjent man bli paa den korte tida, - for kort tid er det virkelig. Vi var sammen den foerste uka, og har moettes et par helger etter det, og det er alt. Men likevel foeles det som vi har kjent hverandre hele livet! Saa det kom noen taarer sist soendag, og jeg regner med at det samme skjer i dag. Aisling drar neste loerdag, men siden Stine og jeg egentlig skal til soesteren vaar i Hout Bay til helga, saa kan vi ikke komme tilbake til Cape Town dessverre.. :\
You will be missed - all of you!
- Men det er fortsatt et haap! Jeg foreslo, egentlig mest for tull en gang, at alle kan komme paa besoek til Norge, og det viste seg at de faktisk har lyst til det! Saa paa Spur i gaar snakka vi litt mer vi jentene, og fant ut at juli er en god tid, saa vi faar vente og se om 5 hollendere, ei tysk og ei irsk jente kommer til Porsgrunn i juli ;)

Ellers denne uka har det ikke skjedd saa mye nytt;

Vi har vaert mye i creche (barnehagen paa senteret), og der gaar det i det samme gamle egentlig. Ingen nye spesielle historier aa fortelle, ungene skriker som vanlig - og de voksne kjefter og slaar som vanlig
Valentines day er veldig stort her! Baade barn og voksne kler seg i roedt og hvitt, og det hele ser veldig koselig ut igrunn :) Vi var ikke klar over denne tradisjonen, for Estelle har ikke nevnt det, saa vi kom med vanlig klaer paa job. Igrunn hadde det ikke spilt noen rolle om jeg visste det eller ei, for jeg har ikke et eneste roedt plagg ;) Men det var fryktelig goey aa se de soete smaa jentene med kjoler, og gutta i fine bukser og roede skjorter! De tok med alle barna bort paa den gamle skolen (som naa er senteret for mishandlede barn og kvinner, samt base for hj.spl.), og barna fikk leke med en hel haug leker som de har der. De loep rundt og var helt i hundre, for de har omtrent ingen leker i creche til vanlig.. Etter nesten en time ble vi flyttet til et nytt rom hvor de hadde laget klar en slags scene med masse hjerter og bamser og slikt, og det var satt fram masse stoler, og lydanlegget var rigget til. Vi fire voluntoerene som jobber paa Tehillah naa (oss to, Ulrike fra Tyskland og Rafael fra Brasil) fikk i oppgave aa velge ut de fineste antrekkene for dagen! Foerst var det to vinnere i baby-klassen (som er den avdelingen Stine, Rafael og jeg jobber i), og det ble Michael og Jade! :) Etterpaa valgte vi to gutter og to jenter fra de eldre klassene, men der kan jeg ikke navna dessverre. Jentene maatte gaa en slags catwalk, de vrikket og var saa sexy de bare klarte, mens gutta poserte skikkelig toeft, hehe ;) En veldig morsom dag!
I helga er vi i Cape Town, og paa fredag dro vi paa kino paa Waterfront: P.S. I love you! En utrolig soet film, som fremkaller veldig mye foelelser!
Loerdag kveld dro vi paa Spur, vi 7 jentene som er igjen. Jeg er ikke i form denne helga, og tanken paa mat gjoer at jeg kaster opp (bokstavelig talt), saa jeg valgte aa ikke spise noe, men ble med likevel :) Maren har bursdag neste mandag, saa mens hun var paa do sa vi ifra til de som jobbet der at hun har bursdag! Da vi var ferdige med aa spise kom det en "plingplingplingpling" over anlegget, og all musikk stoppet, foer bursdagssangen ble satt paa! Alle servitoerene samlet seg rundt bordet vaart og sang og danset og klappet som gale - mens Maren stakkars skjoente jo ingenting, siden hun egentlig ikke hadde bursdag, haha. Sangen er dritkul, og personalet tar virkelig av! Vi faar aldri med oss hele teksten, og spurte flere av servitoerene om de kunne synge den for oss. Men de kunne bare foerste halvdel (den delen vi og kan;), og vi bestemte oss for aa dra. Akkurat idet vi gikk ut doera kom hu ene loepende med en lapp i handa - da hadde hun faktisk faatt tak i noen som kunne teksten, og hadde skrevet den ned for oss! Snakk om service ;) "I want to do something special for you, it's your birthday, and you're special too. You're one of those bears from the animal zoo. Here all come the swans and sing just for you" eller noe i de duren ;)
Jeg har blitt solbrent! For foerste gang paa disse 4 ukene har jeg faktisk blitt roed :) Egentlig kjempefornoeyd, hehe. Vi laa halvannen time paa stranda i gaar, og saa dro vi ut paa en halvannens time paa en katamaran - kjempegoey! Det sprutet og blaaste, men det var faktisk ikke kaldt :) Det var veldig deilig, og den halvannen timen gikk saa altfor fort! Og naar man glemmer solkremen, saa sier det seg vel selv at man blir roed av aa vaere paa vannet ;) Jeg har iallefall faatt sol paa kroppen, og roedt gaar over til brunt saa, hehe!
Siste punkt, men veldig viktig: GOD VINTERFERIE til alle dere der hjemme! Dere burde komme ned hit til 35 grader, og drinker til 15 kroner ;)
Forresten, jeg har noe mer aa fortelle (mamma du trenger ikke aa lese dette, for du vil bare synes det er unoedvendig, men gjett hva? Jeg er saa langt hjemmefra at den krafta du vanligvis har til aa gi meg daarlig samvittighet ikke virker lenger;) Anyways - vi skal kanskje en uke til Mosambik! ;D

Foedsler, saar, sprudlevin og regn

2008-02-10T11:21:00.000+02:00

Det er egentlig kort fortalt hva uka har dreid seg om.. Mye har skjedd, og dette er bare en kort oppsummering, saa om dere vil vite mer om noe spesielt, saa heller spoer ;)

De foerste dagene av uka var vi med hjemmesykepleien ut i feltet, og det var litt forskjellig vi kom borti; veldig mye saar av ulike varianter, mye kroppsvask, noen som var klare, og noen som ikke var fullt saa klare - veldig mye likt som i Norge med andre ord :)

Vi var saa uheldige at vi saa en mann faa slag.. Det var veldig rart aa se paa at det var ingenting de kunne gjoere med det. Det eneste sister Liz kunne gjoere var aa sikre frie luftveier, og vente paa at oevrig personell skulle komme med noedvendig utstyr. Etter en stund kom det en brannbil med oksygentilfoersel, hjertemaaler osv. Mye skjedde, blant annet at mannen fikk et anfall, og falt i koma. Det var vanskelig aa faa med seg alt, i tillegg fyltes det opp med nysgjerrige naboer rundt som skulle se litt av hva som skjedde. Etter ennaa en stund kom endelig ambulansen og de fikk ham med seg. Hvordan det gaar med ham naa vet vi ikke..

Paa vei til jobb den ene dagen kjoerte vi paa en hund! Broren vaar var saa opptatt med aa forklare oss trafikkreglene (ironisk nok) i Soer Afrika, at han ikke la merke til hunden som kom foran bilen, og vi traff den :\ Heldigvis gikk det bra, og hunden loep avgaarde etterpaa, uten synlige skader!

Vi har vaert med paa to hele foedsler! Fraa de laa ute paa venterommet og skreik, til de kom inn paa foedestua og fikk ut baade barn og morkake (noen med litt stoerre problemer enn andre), til barnet ble vasket, veid, vaksinert og kledd paa :)
Jeg fikk kle paa en liten gutt som saavidt var 1 time gammel!
- Og til dere som lurer paa om det er 5 aars-prevensjon aa se en foedsel: NEI, saa absolutt ikke :)

I helga har vi vaert i Cape Town, og paa fredag dro vi til Waterfront paa kino :) Det koster 25R her, og det er vel kanskje 20 kroner! Etterpaa fant vi oss en koselig taverna med gjennomsnittsalder paa 35, med band som spilte og greier! Maren og jeg fant ut at vi skulle dele en flaske sprudlevin, noe vi angret paa litt seinere, for den var ikke saa god likevel :\ Men men, 80 kr for en hel flaske er jo ikke gaernt!

I gaar var vi paa Robben Island, og det var litt blandede foelelser. Helt aerlig saa syntes jeg vel hele turen var fryktelig kjedelig, og fant ut at halvparten foelte som meg, og halvparten likte den. Men helt greit :)
Spennende aa ha vaert der, vi ble guidet rundt av en tidligere politisk fange, som ble loeslatt i 91 om jeg husker riktig (noe som ikke er sikkert at jeg gjoer, i og med at jeg ikke fulgte saerlig godt med dessverre).

Og som siste ordet i tittelen tilsier, saa regner det i dag. Akkurat som sist soendag! Naar man endelig har muligheten til sol og strand, saa regner det - typisk!
Kl 14 baerer det tilbake til Estelle, og ny uke paa jobb med forhaapentligvis spennende arbeidsoppgaver. Vi har veldig lyst til aa tilbake til dagklinikken vi var paa, saa vi faar proeve aa forhandle med Shireen, som er daglig leder paa Tehillah.

Nyt den siste tida som er igjen av helga, og oensker dere en god uke med regn og slaps, om jeg har forstaatt det riktig ;)

Ennaa en uke er gaatt..

2008-02-01T19:53:00.000+02:00

Paa fredag dro jeg, som folk forhaapentligvis fikk med seg, til vertsfamilien vaar! Har ikke stort tid til aa oppdatere her naa, men en kort oppsummering:

Estelle Nicholls er vaar "mor" for de neste 7 ukene, og Timothy (22) er vaar "bror". Estelle er det mye rart aa si om; hu er hyggelig, (litt for) pratsom, vi faar igrunn ikke stort privatliv.. Hu er svaert religioes, og baade jeg og Stine har gjort den store tabben ved aa begynne aa spise foer vi har bedt.. Haha ;p
Vi bor i Parow, som er en halvtimes kjoering fra Cape Town, og vi jobber i Belhar, som er ti minutters kjoering hjemmefra
Tehillah Community Collaborative er fortsatt vaar arbeidsplass, hvertfall enn saa lenge ;) (forklaringen paa dette kommer senere!) Stine har vaert syk en del av denne uka, men jeg var paa jobb mandag - torsdag, fra ca 07.30 til 15.30 hver dag. Jeg har stort sett vaert i creche, som er barnehagen paa senteret, og jeg har jobbet paa avdelingen med barn i alderen 5 mnd - ca 2.5 aar. Stortrives der med barna! Det som imidlertid er veldig vanskelig er aa se hvordan de behandler barna.. De slaar dem for absolutt ingenting, og de er slemme med dem, og ler av dem bak ryggen deres. Det er lett aa forstaa at de voksne heller ikke har det enkelt, naar de er to voksne paa 15 barn, hvorav 6 av dem ikke kan gaa, men alikevel. Aa ty til vold for aa faa dem til aa hoere paa dem sier seg selv at ikke er rette loesningen.. Saa det som til naa har vaert min hovedoppgave er egentlig aa troeste de som trenger det, gi oppmerksomhet til dem som vanligvis ikke faar det - eller bare faar oppmerksomhet i negativ form. Saa det er veldig utfordrende, men den hengivenheten jeg har faat av barna bare paa disse 4 dagene er overveldende..

Denne helga er jeg i Cape Town, saa forhaapentligvis rekker jeg aa skrive litt mer utfyllende i morgen eller paa soendag!

Ha en fin helg saa lenge<3<3

Finally!

2008-01-25T16:19:00.000+02:00

Naa har vi endelig faatt loest de tekniske problemene vi har hatt, og dere kan faa se noen bilder av alt det vi har faatt sett i loepet av disse dagene :)

Bildene har dessverre ikke kommet i rekkefoelge, og siden jeg skal til vertsfamilen kl 17.00 norsk tid, har jeg ikke tid til aa endre paa dette akkurat naa ;S

Det Soer Afrikanske flagget, ved Afrikaans-monumentet

Dette er tatt ut av bilen til Tish, og man kan saavidt se Tish i speilet, og sommerfulger som ligger paa dashbordet :)

Ei dame som bor like ved puben vi var paa i township

Ei av jentene i barnehagen i township

Sebastian med en av de stoerste guttene

Jenta som guiden vaar lovte aa faa ut av township..

En del av township, sett fra motorveien

Forsiden paa dagens avis i township

Ei i gruppa smaker paa slum-oelet

Noen barn vi moette i township..

Ei jente i township

Fasaden til barnehagen i township

Barna i barnehagen

Dette var da vi dro..

Butikken med alt det rare i!

Tid for vinsmaking ;)

Foerste vinsmakinga, paa Seildelberg

Museet i den gamle kirken

Et treffende dikt, skrevet paa gulvet i museet

Pingvinene paa Boulders

Paa tide med et bad!

Vinsmaking!

Seildelberg - en utrolig fin vingaard Disse blomstene ser du overalt i byen

Sebastian og noen barn vi moette paa stranda en av de foerste dagene. De syntes det var goey aa sammenligne hudfargene, og akkurat paa dette bildet ler de av foeflekkene hans! ;)

Hele gjengen, med Hout Bay i bakgrunnen

Paa Cape Point, med skilting til noen av de stoerste stedene i verden ;)

Sasts-lodgen, som vi har bodd paa denne uka

Og sengen til Stine og jeg :)

Township..

2008-01-24T20:46:00.000+02:00

..do I need to say more?

Vi ble hentet tidlig av Isaka, som skulle vaere vaar guide for dagen. Han var en vellig pratsom fyr, som kjattra gikk i ett paa hele dagen. Han fortalte om alt og ingenting, og det var litt dumt egentlig, for det endte vel egentlig bare med at de fleste bare lukket oerene!
Foerst fikk vi se litt av district 6, som var det omraadet i Cape Town, og Soer Afrika generelt, som ble harderst rammet av apartheid.
Store omraader ble jevnet med grunnen, og man ser store aapne omraader hvor det tidligere var boligomraader med eneboliger og blokker. I en gammel kirke, som paa mirakuloest vis ble skjermet fra oedeleggelsene, var det gjort om til et museum hvor vi fikk se gamle bilder og gateskilt som hadde vaert i omraadet.
Videre kjoerte vi litt rundt i distriktet, og saa den delen av byen hvor muslimene har bosatt seg. Etter at apartheidperioden var over, feiret de friheten med aa male husene i alle regnuens farger - ganske flott aa se!

Turen gikk videre til andre deler av township, - her var det soelete grunn, trange "gater" mellom blikkskurene, og klesvasken hang side om side med alt soeppelet som var omkring. Vi ble tatt med til en typisk slum-pub, og da vi kom inn tok det lang tid foer oeynene vente seg til moerket som var der. Det som aapenbarte seg var slett ikke noe i naerheten av det vi forestiller oss naar vi tenker paa en pub. Det var lavt under taket, og langs veggene stod det smale benker som saa ut som skulle falle sammen under vekta av oss. Det satt allerede to menn der inne, med baade gensere og luer paa - trolig alle klaerne de eier. Det var ogsaa to kvinner og et barn der, og den ene kvinnen ba oss sette oss ned. Isaka fortalte oss litt om puben, foer det ble satt en stor boette foran oss med noe lys skum oppi. Dette var ekte afrikansk oel, og i gammel afrikansk tradisjon tok alle en sup av boetta og sendte den rundt.

Videre dro vi for aa se et typisk hostel i township. Det var mer slitent enn vi noengang kunne forestille oss, men alikevel bodde folk der, og hadde i foelge sem selv, det tross forholdene bra. Paa det ene rommet satt det verdens soete lille jente. Hu var kanskje 6-7 maaneder, og hadde de nydeligste oeynene du kunne tenke deg. Det ble en typisk "aaw"-situasjon, og den stakkars lille jenta blei tatt bilde av fra alle mulige sider og vinkler!
Det beste/verste med hele opplevelsen var da guiden vaar sa; "we're gonna get you out of here.." - mens sannheten er at vi ikke kan gjoere noe verdens ting med det :/

Herfra gikk turen til en barnehage! Da vi stoppet paa utsiden av barnehagen, saa vi alle barna hoppe rundt og ble helt ville der inne! Det var kun et rom som barna kunne vaere paa, og det var ganske trangt. Var vel kanskje 10kvm, og det var ihvertfall 20 barn der, men kun en "tante". Men det morsomme var at da vi kom inn satte alle barna seg stille og rolig ned inntil veggene i rommet. Saa begynte de aa synge for oss, og sangen utviklet seg til en dans, og etterhvert som barna ble trygge paa oss - danset de alle sammen som gale! Vrikket paa de smaa rumpene sine, og sang og lo saa godt de kunne. Saa roper "tanta" et ord paa afrikaans, og plutselig styrter alle barna mot oss! De hev seg rundt beina vaare, de begynte aa klatre opp paa oss, og var omtrent gale - men saa goey ;D De var saa ufattelig nydelige, at jeg har ikke ord.. Jeg tok fram kameraet mitt, og det morsomste de visste var aa faa bli tatt bilde av, og saa faa se det etterpaa. De naermest kranglet om aa faa bli tatt bilde av, og det ble mye dytting, men de er toeffe unger :) Unger som sikkert ser mer enn hva et barn boer se, og som opplever mer i loepet av sine foerste aar, enn hva vi gjoer i loepet av et helt liv..
Det verste var aa forlate dem, og da vi dro stod de og kikket ut gjennom glassrutene med de utrolig sjarmerende uttrykkene i ansiktene sine..

En veldig spesiell dag paa mange maater..

Seinere paa dagen dro Stine, Maren, Ashling og jeg til Camps bay for aa slikke litt sol ;) Det som heller skjedde var at vi blei begravd i sand! Det blaaste som et uvaer, og sanden foeyk til alle retninger. Men vi holdt ut i to timer, og saa dro vi hjem ;)
I kveld har Stine og jeg spist paa en italiensk restaurant med de hollenderne; Bastian, Sebastian, Ragna, Martine og hu siste som vi ikke helt har faatt med oss navnet paa, for det er saa fryktelig vanskelig! Hehe.

I morgen er det tid for aa dra til vertsfamilen.. Saa man merker paa hele gruppa at folk er spente! Vi maa pakke ferdig i kveld, saa drar vi inn til sasts-kontoret i byen for aa ha et lite moete, foer vi blir transportert til de ulike stedene! Spennende :)
Det som ikke er like goey, er at da vi var paa vei hjem fra township i dag, fortalte guiden vaar litt om de ulike stedene vi skal; og han sa at paa det stedet Martine skal bo, saa er det mye skuddskyting og slikt paa kveldstid.. Saa hu blei ordentlig lei seg, og har ikke vaert seg selv hele kvelden.. Skjoenner henne godt! Faar haape for hennes skyld at hun blir litt roligere etter moetet i morgen. For vi tror ikke at de vil sende oss til steder hvor det ikke er trygt!
Saa, vi faar bare se hva som skjer de neste dagene :)

Det var alt saa lenge, glad i dere!

Winelands!

2008-01-23T18:56:00.000+02:00

Som overskriften forteller, var vi i Winelands i dag :) Et stooort omraade, med sikkert tusenvis av vingaarder rundt omkring. Vi ble hentet av Tish (forkortelse for Letishia or something), som ventet utenfor huset vaart klokka 9. Stine og jeg hadde gaatt til butikken for aa kjoepe med noe vann, saa da vi kom opp til huset igjen satt alle i bussen, og Sebastian og Bastian ropte "scjhapp derre aper" (noe vi angret bittert paa at vi hadde leaert dem;)
Tish er ei dame paa kanskje 45-50 aar eller noe, men utrolig ungdommelig likevel! Hu har vaert i bransjen i bare halvannet aar, men var veldig dyktig. Hu spoeka og lo hele tida, og vi blei alle veldig glad i henne i loepet av dagen tror jeg :)
Vi fikk ikke helt med oss hva hu hadde drivi med foer, men hu hadde hvertfall kjoept seg en minibuss med 14 seter, og driver naa sitt eget lille firma som heter Chanti tours. Hu hadde sansen for smaa detaler, saa bilen var dekorert fint paa utsiden med paaklistra sommerfulger, og brosjyrene hennes hadde to smaa slags traaader hengende ned med ulik pynt, som perler eller smaa sommerfulger :) Skikkelig soet dame!

Vi kjoerte foerst til Seidelberg, en vingaard som har vaert i gamet i forferdelig mange aar. Her fikk vi en omvisning i selve bryggeriet, hvor vi fikk se hva som skjedde med druene fra de kom inn, til de ble tappet paa flasker og lagret. Etterpaa ble vi vist inn i et rom i kjelleren som var innredet som en gammeldags bar, hvor vi ble servert 5 eller 6 ulike viner, baade hvit-, rose- og roedvin.
Det var en utrolig flott gaard, kjempefin aa se paa, og en fantastisk utsikt. De hadde gjort det veldig hjemmekoselig, og det var mulig aa sitte ute i den store hagen deres, hvor det var tre hunder som loep rundt og lekte :) Noe Maren og jeg satte ekstra stor pris paa!

Paa gaarden hadde de ogsaa en butikk hvor de solgte hjemmelagede glassprodukter. Det var kjempestore fat, flotte vaser, smykker og mye mer - virkelig i alle regnbuens farger. Det toeffeste var at det var aapent mellom butikken, og verkstedet hvor de produserte alt sammen, saa vi fikk se hvordan de blaaste opp store vaser som sikkert var 50 cm hoeye! Veldig fascinerende!
De fleste jentene var ekstra interesserte i glassblaasingen, siden han ene fyren som jobba der var litt aa skryte av ;)

Paa veien til neste vinsmaking viste Tish oss et monument de har reist for aa hedre spraaket Afrikaans. Det var et kjempestort betong-monument, med ulike former som skulle symbolisere de ulike paavirkningene andre spraak har hatt paa Afrikaans. Paa veien opp dit stod det noen ord, som jeg ikke husker i hodet akkurat naa, men som betydde noe i naerheten av "dette er noe som er viktig for oss".

Etter dette dro vi videre til en ny vinsmaking, og det var en mye mer moderne gaard. Her gikk det meste automatisk, og fra der hvor vi satt og smakte paa vinen, kunne vi se produksjonen gjennom store glassvinduer. Det var en langt mindre personlig gaard, men vinen var like god ;)

Tredje vinsmakingen vi var paa var helt annerledes organisert. Der maatte vi bare staa ved bardisken, og fikk sjenket oppi det vi maatte oenske. Greit for de som bare likte en type vin, som meg! Dagens beste vin fikk jeg paa dette stedet, men det ble saa mye navn i loepet av dagen, at jeg ikke kan skille dem lenger. Og nei - det er ikke alkoholen sin skyld! Hehe. Selv om det i enkelte av vinene var opptil 25 prosent alkohol!

Paa vei hjem stoppet vi i Stellenbosch, en liten by/landsby som ligger ca 45 min utenfor Cape Town. Her gikk vi inn i verdens raaeste butikk! Den var bitteliten, og hadde en laast port istedet for doer, saa man maatte ringe paa for aa komme inn. Naar man kom inn ble man helt overrasket over hvor mye rart det gaar ann aa putte inn i en liten butikk! Jeg gikk rundt og rundt der inne, og saa hele tiden nye ting. Tusenvis av pyntegjenstander, det var blader, te, kaffe, toerrfisk, klaer, kopper og krus, boeker, lys.. Alt mulig! Gamle ting, brukte ting, nye ting, unyttige ting og nyttige ting. Alt mulig! Kunne gaatt der i evigheter :)
Det endte med at jeg kjoepte en barnebok, med 32 forskjellige eventyr fra hele Afrika - valgt ut av selveste Nelson Mandela!

I morgen skal vi til township, som er den fattige delen av Cape Town.. Spent paa hvordan det vil bli!
Etter den utflukten har vi lyst til aa finne paa noe sammen, vi i gruppa, saa kanskje vi drar til en fornoeyelsespark, eller til en strand :) Tiden vil vise!

Saa lenge - ha en fortsatt fin onsdagskveld! <3

Gaar bedre og bedre :)

2008-01-22T18:07:00.000+02:00

Naa har ytterligere to dager gaatt, og vi har faatt oppleve masse paa disse dagene. I gaar ble vi tatt med paa en to-timers gaatur til byen, hvor vi fikk en liten sightseeing rundt i gatene. D (som han ene sasts-fyren kalles) viste oss ulike steder aa spise god mat, steder aa gaa ut, postkontor, ulike museum, nyttige, og unyttige, butikker osv :)
Etter denne rundturen satte vi oss paa en liten kafe, Friedas, hvor vi spiste en lunsj foer vi gikk opp til sasts' lokaler. Her ble vi moett av mange av de ansatte, blant annet Marina - som er vaar kontaktperson og ansvarlige for sasts' kontor i Cape Town, hvis jeg har skjoent det riktig :) Vi hadde et tre timers informasjonsmoete, hvor vi gikk igjennom mye: den soer afrikanske kulturen, historien deres, vi gikk igjennom sikkertsregler, fikk mange gode tips osv :)

Etter moetet var Stine, Maren (ei tysk jente som bor paa rommet vaart) og jeg rimelig leie av aa gaa, saa vi tok en taxi hjem til lodgen, skiftet til bikini - og satte nesen rett mot stranda! Det var ufattelig deilig aa kjenne sol paa hele kroppen igjen! Helt til 19.00 laa vi paa stranda, og fortsatt var det vamt! Helt utrolig :) Eneste grunnen til at vi dro var at vi var sultne - og naar man foeler sult i den varmen her - DA er man sulten da!

I dag ble vi hentet av en mann som skulle vise oss Kapp-halvoeya, like over 9. Det var en laaang busstur, men heldigvis var ikke etappene saa fryktelig lange som vi hadde trodd. Vi stoppet for aa see blant annet Cape of Good Hope, og noe som jeg ikke husker navnet paa akkurat naa, men som var et slags pingvin-reservat, bare at de levde i full frihet :)
Ellers saa vi baboons, som gikk rett utenfor bilen vaar! Vi saa struts (et ord som ALLE de andre fant veldig morsomt aa skulle si hoeyt;) Hehe.

Vi laerte forresten de to guttene fra Holland, og sjaafoeren vaar aa si "kjapp dere, aper", hahah. Saa da Stine og jeg endelig fant et lite marked, og ville bort for aa kjoepe ting hoerte vi plutselig bak oss "shcjapp derre apeer" ;D Kjempegoey!
En ganske fin tur, som ble avsluttet med en helt sinnsyk utsikt over Cape Town!

Naa rekker jeg ikke mer for denne gang, men -

hvis dere skal kontakte meg, utenom bloggen:

Facebook selvfoelgelig ;)
Mail: mariahansen-@hotmail.com
Ringe meg; 0027 71 253 1748 - meldinger tas imot med stor takk!

Alt staar, som dere sikkert skjoenner, fortsatt bra til ;D

Glad i dere mine kjaere ;*

Endelig framme :)

2008-01-20T16:00:00.000+02:00

Det viktigste foerst: Vi har ankommet Cape Town, og er godt bevart!

Dagen i gaar foeltes uendelig lang.. Ble hentet av Stine og foreldrene kl 06, saa bar det avsted til Gardermoen. Roy ville vaere ute i GOD TID, saa vi kom dit 08.30 - og innsjekkingen aapnet ikke foer 09.45! Men saa kom det en reddende engel, jenta som stod frivillig opp tidlig paa en loerdag for aa komme og si "farvel" (liker ikke det ordet helt men:\) - MARTHE!
Hu kom bare smilende bort, som om det var den mest naturlige ting i verden aa vaere paa Gardermoen uten noen spesiell grunn ;) Beste jenta altsaa!

Saa fikk vi sjekket inn, sikkerhetskontrollen gikk som smurt, og det var tid for aa vente paa flyet. Men neida, vi kunne ikke ta av, selv om flyet stod der ute rett foran nesa paa oss. Som de fleste har faatt med seg, saa var det en ulykke med et British Airways-fly paa Heathrow for et par dager siden, og da opprydningsarbeidet ennaa ikke var unnagjort, var det en rullebane mindre aa bruke der.

Paa ubestemt tid satt vi der og ventet, og omtrent hver halvtime kom det nye tider om naar de trodde vi skulle faa ta av. Endelig, ca kl 15.45 lettet flyet, etter aa ha ventet ca halvannen time inne i flyet :) Selv om det var kjedelig aa ikke vite noe, saa ble vi aldri saerlig nervoese, for vaart fly videre skulle ikke gaa foer 20.20 norsk tid.

Reisen over havet gikk problemfritt, og vi rakk aa sette oss ned for en matbit paa Garfunkels, foer vi entret det to-etasjes BA-flyet som skulle foere oss helt ned hit. Stine og jeg hadde ingen ved siden av oss, saa vi kunne breie oss ut saa mye vi ville, mens vi (les: Stine) switchet mellom et ukjent antall daarlige filmer, og gumlet paa norsk sjokolade ;)

Ogsaa denne flyturen gikk fint, og vi landet 10-15 minutter etter skjema. Heldigvis fikk begge bagasjen sin hel og fin, og vi ble moett av en soet, gammel og hvithaara mann som stod med skilt med navna vaare paa! Ganske stas det ja ;D

Sammen med to andre, som skulle andre steder, ble vi kjoert gjennom byen. Foerst var det motorveger og hoeye bygninger, foer synet av total fattigdom moette oss. Disse blikkskurene som man har hoert om, og sett paa tv, ble plutselig saa ufattelig virkelige der vi saa dem gjennom ruten paa bilen. Det var helt rart aa se, alle ord forsvant fra munnen, og alle tankene forsvant bare fra hodet. Det eneste jeg kan huske jeg tenkte var "Herregud, at saant kan skje i 2008"..
Med bildene av dette i hodet raste vi videre paa motorvegen i 130 (at det var 60-sone var det ingen som brydde seg om ;) og vi saa flotte naturlige parker, som var saa groenne og fine som man bare kan tenke seg!

Vi var litt overrasket da vi ankom SASTS lodgen, visste ikke helt hva vi skulle tenke. Det var annerledes enn vi hadde sett for oss, selv om det likevel paa noen omraader var som man skulle tro. Vi ble innkvartert paa et rom med 3 koeyesenger, hvor Stine sover i oevrekoeya og jeg under :) Vi fikk saa en liten omvisning, hvor vi fikk se kjoekkenet, badet, stua og uteomraadet. Det som overrasket oss mest var at vi fikk beskjed om at vi maa ordne oss alle maaltider selv, men men, det skal nok gaa fint, for er ikke saa dyrt her :)

Allerede har vi vaert og gaatt en tur nedover mot havna, og det er saa UTROLIG PENT her! Skulle gjerne lagt ut noen bilder, men pga tekniske problemer maa det dessverre bli utsatt en liten stund. Saa, vent paa oppdateringer ;)

Det er en del folk som bor paa lodgen mens de jobber, og vi har hilst saavidt paa noen av dem, blant annet et norsk par fra Moss :)
De som er paa vaar gruppe naa denne uka er 2 gutter og 3 jenter fra Holland, ei jente fra Tyskland og en gutt fra Brasil. Det er disse vi skal dra paa utfluktene med denne uka, og de utfluktene vi skal ha om noen helger.

Kanskje Stine og jeg gaar og snakker med "huslederen" etterpaa og hoerer om litt haidykking ;) Men foreloepig er alt bare velstand, og vi stortrives i disse 30 gradene!

Det var alt for denne gang, bortsett fra en liten ting - mamma og pappa, jeg har proevd aa ringe dere begge i dag, men aa ta telefonen naar dattera ringer fra Soer Afrika, det er noe drit? ;)

En anelse klokere..

2008-01-04T03:55:00.000+02:00

Hvis jeg har forstått det riktig nå (noe som ikke er hundre prosent sikkert;),
så skal jeg jobbe i Belhar - altså der hvor det røde merket er.
Og like ovenfor på kartet er Parow, - og vår adresse vil være East Parow, så sannsynligvis er det i det området vi skal bo.

Med forbehold om endringer ;)

To uker..

2008-01-03T05:53:00.000+02:00

- og to dager, så drar vi!

19 desember fikk vi vite hvor vi skal bo, og hvor vi skal jobbe..

Estelle Nicholls skal være vår "mor" de 8 ukene vi er på prosjektet :) Hun har to barn, Lydia på 26 og Timothy på 21 år.
Tehillah Community Collaborative vil være vår arbeidsplass :) Her er det mange ulike arbeidsoppgaver, for Tehillah er et slags senter med mange ulike ting som hører innunder; barnehjem for forlatte og foreldreløse barn, krisesenter for mishandlede kvinner og barn, støttegrupper for HIV/AIDS-ofre, rusavvenning m.m. Når vi kommer ned dit skal vi ha samtaler med to kvinner som, vi har forstått det som, styrer senteret. Vi vil da bli plassert innenfor det området som både vi og de, føler er best :)
http://www.tehillah.za.org/

Nesten alt i orden!

2007-12-17T22:36:00.000+02:00

Da vi først bestemte oss for denne turen, føltes det som tusen ting som skulle ordnes. Det hele var som er gigant-puslespill, med altfor mange brikker som vi ikke engang visste hvor vi skulle finne!

Men nå begynner det meste å falle på plass. Regningen for selve programmet, og regningen for safarien er betalt. Alle flybilletter er bestilte og betalte - både til og fra Sør-Afrika, samt fra Zambia til Cape Town etter safarien. Forsikring er i boks, passet ligger trygt hjemme hos pappa, vaksinene er injisert.

Eneste som gjenstår er småting som å få tak i solkrem, mygglotion, solbriller, nok sommerklær, gave til vertsfamilien, reisehåndbøker, osv osv..

Fikk også mail fra Kine, vår kontaktperson i x-plore, om at vi sannsynligvis - og forhåpentligvis - får vite i slutten av denne uka hvor vi skal bo, og hvilket prosjekt vi har kommet med på! Men med tanke på african time kan det vel ærlig talt ta litt lenger tid.

Vi er iallefall klare, tror vi selv ;)

Ennå nærmere..

2007-12-08T18:28:00.000+02:00

Nå er vaksinene er tatt, passet bestilt - og jeg har allerede ført opp et par ting på pakkelista!
Flybillettene bestilt og betalt, det blir mer virkelig for hver dag som går..
Det er rart å tenke på, at om nøyaktig seks uker sitter vi på Heathrow og venter på det neste flyet vårt som skal ta oss med til Sør Afrika!
Vi skal være borte i mer enn hundre dager, nærmere bestemt ca 2471 timer.. Og hvis noen lurer på hvordan jeg i all verden vet det - så har alle rundt meg eksamener for tiden, og jeg har dermed usedvanlig mye fritid ;)

53 dager igjen..!

2007-11-27T22:16:00.000+02:00

Kjære vene, nå er det ikke lenge igjen.. Vet ikke helt hva jeg skal synes om den saken akkurat ;) Skummelt, men samtidig fantastisk spennende!

Men - nå skal jeg først konsentrere meg om den andre lille turen jeg skal på: det etterlengtede fjorårstreffet på Borg ;D På fredagen drar jeg tidlig, tidlig opp, sånn at jeg kan møte ELIN og de andre på Vigra, før vi drar til byen eller rett til skolen. Resten av helgen går til å treffe alle de gamle borgerne igjen, overse de som har overtatt skolen vår(;S), og bare kose oss :)

Når det gjelder Afrikaturen er ikke alt helt klart ennå, må ordne pass, en vaksine, fylle ut resten av noen skjemaer og lignende, så er jeg klar ;) Hva det blir til med den safarien er litt usikkert ennå, for kom opp noen uforutsette ting som vi må fikse! Men, safari skal vi nok få til uansett - Stine og jeg er trossalt ikke gamle forsvarsbuddyer for ingenting ;)

Turen er bestilt!

2007-10-19T23:15:00.000+02:00

Nå er endelig den dagen vi har ventet lenge på, over. Stine og jeg har vært på x-plore's kontor på Grünerløkka og bestilt vår tur til Afrika!

Valget falt på Sør Afrika - av mange grunner. Vi får her muligheten til å bli med på det vi tror er det mest passende prosjektet for oss, vi har store muligheter for safari, dra til store og kjente byer - for oss nybegynnere virker dette landet helt perfekt for oss!

For selv om Sør Afrika er sannsynligvis det mest urbaniserte landet i Afrika, så er det også mye urørt, og over 50 % lever under fattigdomsgrensa på 2$ om dagen. Vi som voluntører vil bo hos en vertsfamilie i en landsby/forstad til Cape Town.

Ankomstdatoen blir sannsynligvis 20 januar - etter litt diskusjon mellom Stine og meg ;)

Da skal vi først være en uke i cape Town, hvor vi får en innføring i Sør Afrikansk kultur, språk og levemåte, før vi får en omvisning i byen.

De neste dagene skal vi på båttur til Robben Island, der bl.a. Nelson Mandela satt fengslet, vi skal besøke township - den fattigste delen av Cape Town, og vi skal på tur til vinområdene rundt byen.

Etter denne uka blir vi transportert til stedet og vertsfamilien vi skal bo hos de neste 8 ukene.

Safariii!

Vi bestilte like greit også en 14 dagers safari som vi vil dra på etter de 8 ukene på jobb. Denne turen er via Wagon Trails - Africa Adventure Holidays, og starter i Sør Afrika.

Her ser vi de majestetiske Cerderberg Mountains, før vi camper ved Orange River - videre på turen skal vi blant annet innom:

Fish River Canyon i Namibia, verdens nest største kløft
Sossusvlei, noen av verdens høyeste sanddyner
Besøk i en fiskerlandsby ved Stillehavet, her er det muligheter for dyphavsfiske, besøk til en selkoloni, sandboarding
Besøk på et gepard reservat
Etosha, en av Afrikas beste nasjonalparker med et imponerende dyreliv
Kanotur på Okavango deltaet i Botswana

- alt dette før vi ender opp ved Victoria Falls i Zambia.

For å si det enkelt - VI GLEDER OSS!